Da Cristian Velasquez ble alvorlig nyresyk i slutten av 20-årene, ble livet snudd på hodet. To nyretransplantasjoner og mange år med dialyse senere har erfaringene hans bidratt til Nyrami, en plattform som skal gi nyresyke mer kunnskap og innsikt til å ta en aktiv rolle i egen helse.
Av Nyrami-redaksjonenPublisert 29. september 2026Oppdatert 2. oktober 20267 min lesetid
For Cristian begynte historien i 2003, da han fikk diagnosen glomerulonefritt og beskjed om at nyrene var i ferd med å svikte. Allerede året etter måtte familiefaren starte med livsnødvendig dialysebehandling fordi nyrene ikke lenger klarte å rense blodet godt nok.
Ved hemodialyse føres blodet gjennom et filter i en dialysemaskin som fjerner avfallsstoffer og overskudd av væske, før blodet føres tilbake til kroppen. Behandlingen erstatter deler av nyrenes funksjon, men er tidkrevende og kan være svært belastende for kroppen, blant annet med tretthet, blodtrykksfall og behov for restitusjon etter behandlingen.
Etter nesten tre sammenhengende år med femtimers dialysebehandlinger tre til fire ganger i uken fikk Cristian en ny nyre i 2006 og kunne endelig legge dialysebehandlingen bak seg.
Men ni år senere sviktet den transplanterte nyren. I 2015 måtte Cristian igjen tilbake i dialyse. Denne gangen skulle det gå seks år med den tidkrevende og utmattende behandlingen før han fikk muligheten til en ny transplantasjon.
Ved en nyretransplantasjon blir den transplanterte nyren vanligvis satt inn uten at pasientens egne nyrer fjernes. Da Cristians første transplantat sluttet å fungere og han måtte tilbake i dialyse i 2015, oppdaget legene kreft i en av hans egne nyrer. Nyren ble operert ut, og kreftsykdommen gjorde at han måtte tas av ventelisten for en ny transplantasjon i to år.
Senere ble det oppdaget kreft også i den andre nyren, som også måtte fjernes. Dermed fulgte ytterligere to år der en ny transplantasjon måtte vente. For Cristian viser dette hvordan andre sykdommer og komplikasjoner kan påvirke veien frem mot en ny transplantasjon.
De seks sammenhengende årene med dialyse og to runder med kreft var en svært tøff periode for Cristian og familien. I tillegg til nyresykdommen og kreften ble han flere ganger rammet av sepsis (blodforgiftning) i forbindelse med operasjonssåret etter at en av nyrene var fjernet.
Alvoret i situasjonen gjorde Cristian stadig mer opptatt av hva han selv kunne gjøre for å bevare både fysisk og mental styrke. Han trente hjemme for å opprettholde muskelmassen og brukte pusteøvelser og meditasjon for å håndtere stress og uro. Hver morgen gjorde han balanseøvelser ute på terrassen, uansett årstid og vær.
Naturen ble også viktig. Sammen med den yngste datteren, som gikk i barnehagen på denne tiden, gikk han turer ned til sjøen eller inn i skogen. Det ga ham verdifulle avbrekk fra en hverdag preget av sykdom og behandling.
Sammen med et kosthold tilpasset sykdommen ble disse rutinene en viktig del av hverdagen hans. Erfaringene gjorde Cristian stadig mer bevisst på betydningen av å forstå egen kropp og bruke den kunnskapen til å ta aktive valg, også når mye ved sykdommen lå utenfor hans egen kontroll.
Matlaging var også en viktig del av hverdagen. Cristian ønsket å lage god og sunn mat til familien, og under pandemien begynte han å dyrke sine egne poteter og grønnsaker.
Arbeidet ute ga ham både aktivitet og et kjærkomment avbrekk fra sykdommen. Det å komme seg ut, bruke kroppen og bokstavelig talt få hendene i jorda ga energi og en følelse av mestring. Samtidig ble Cristian nysgjerrig på det han dyrket: Hva inneholdt egentlig de ulike grønnsakene, og hvordan påvirket de kroppen hans som nyresyk?
Poteter ble et godt eksempel på hvor komplisert forholdet til mat kan være for en nyrepasient. Poteter er en sunn matvare for friske mennesker, men fordi de inneholder mye kalium, kan de være problematiske for enkelte som går i dialyse.
For å unngå forhøyet kaliumnivå i blodet kunne den enkleste beskjeden derfor ha vært: «Unngå poteter.» Men Cristian lærte at bildet var mer nyansert. Ved å forstå hva maten inneholder, følge med på egne blodprøver og lære hvordan blant annet mengde og tilberedning påvirker det man får i seg, kan det i noen tilfeller være mulig å beholde matvarer man setter pris på som en del av kostholdet.
Bløtlegging og koking av poteter og enkelte andre grønnsaker kan for eksempel redusere kaliuminnholdet. Hvor mye kalium den enkelte kan spise, må likevel tilpasses egen sykdom, behandling og blodprøver.
For Cristian ble dyrkingen derfor noe mer enn en måte å holde seg aktiv på. Den ga ham glede og energi i en krevende periode, men vekket også en nysgjerrighet på sammenhengen mellom maten han dyrket, næringsstoffene den inneholdt og hans egen helse. Økt kunnskap gjorde det mulig å se etter tilpasninger og muligheter fremfor bare begrensninger.
Det er en tankegang som senere skulle bli sentral i Nyrami.
Å leve med alvorlig nyresykdom innebærer mange valg som tas utenfor sykehuset.
«Hva spiser jeg? Hvor mye drikker jeg? Hvor mye salt, kalium og fosfat får jeg i meg? Får jeg nok protein og energi? Hva betyr de siste blodprøvene mine for det jeg bør gjøre akkurat nå?»
Svarene er heller ikke nødvendigvis de samme gjennom hele sykdomsforløpet. Behovene til en person med moderat nyresykdom kan være annerledes enn for en som går i dialyse. Etter en transplantasjon endrer situasjonen seg igjen.
Det Cristian erfarte gjennom årene, var hvor viktig det er å forstå hvorfor rådene endrer seg. For det er stor forskjell på å få en liste over matvarer man bør begrense, og å forstå hvordan maten påvirker kroppen, hva egne prøvesvar betyr og hvilke tilpasninger man kan gjøre.
Dialyse erstatter viktige deler av nyrenes funksjon, men ikke alt det friske nyrer gjør kontinuerlig gjennom døgnet. Mellom behandlingene kan blant annet væske og avfallsstoffer hope seg opp i kroppen. Kosthold og væskeinntak blir derfor en viktig del av behandlingen for mange dialysepasienter.
Samtidig kan dialyse være fysisk krevende. God ernæring handler ikke bare om hvilke stoffer man bør begrense, men også om å få i seg nok næring til å bevare energi, muskelmasse og best mulig fysisk funksjon. Det finnes derfor ikke ett enkelt «nyrekosthold» som passer alle.
Cristians erfaring ble at jo mer han forsto om sykdommen og sin egen kropp, desto bedre rustet var han til å ta gode valg i hverdagen.
I 2021 fikk Cristian sin andre nyretransplantasjon. Forskjellen fra årene i dialyse var stor. Han fikk tilbake frihet, overskudd og en hverdag som ikke lenger styres av flere ukentlige behandlinger.
«Min første båttur på åtte år. Uten at jeg var lenket til en dialysemaskin, eller måtte være nær et sykehus.»
Transplantasjonen krever fortsatt medisiner og oppfølging, og det å ta vare på helsen gjennom kosthold og fysisk aktivitet er fortsatt en viktig del av livet hans. For Cristian handler det om å ta vare på muligheten han har fått, både på egen helse og på den transplanterte nyren. Samtidig ønsker han å bruke egne erfaringer til å hjelpe andre.
Cristians sykdomshistorie har også preget familien. Sønnene Marcus og Andreas vokste opp med en pappa som var alvorlig nyresyk, og har på nært hold sett hvordan dialyse, transplantasjoner og livet med nyresykdom påvirker hverdagen.
I dag er Marcus gründer og styreleder og Andreas COO i Tech Norway, teknologiselskapet som har utviklet Nyrami. Cristian jobber som seniorrådgiver i selskapet, som løfter frem innovative og samfunnsnyttige norske oppstartsbedrifter gjennom teknologi og markedsføring.
Familiens erfaringer fra mer enn 20 år med nyresykdom har vært med på å forme Nyrami, en plattform som skal hjelpe mennesker med nyresykdom til å forstå sin egen situasjon bedre og gjøre det enklere å ta gode valg i hverdagen, i samspill med behandlingen og rådene de får fra helsepersonell.
Nyrami bygger på mye av det Cristian selv har erfart: Det er lettere å ta vare på egen helse når man forstår den.
Å vite hvorfor et prøvesvar betyr noe. Å forstå hvordan maten påvirker kroppen. Å oppdage at et kosthold tilpasset nyresykdom ikke bare trenger å handle om forbud, men også om kunnskap, tilpasninger og muligheter. Noen ganger kan det være så konkret som å vite hvordan man kan tilberede en potet.
Slik har det som startet med alvorlig sykdom hos en familiefar, blitt til noe som kan komme langt flere nyresyke til gode.
Gjør rådene til noe du kan bruke i butikken og på kjøkkenet: skann maten og se kalium, fosfor og salt vurdert for deg, og følg verdiene dine over tid. Gratis på iPhone og Android.
Du kan ikke rense nyrene, og det trengs ikke: nyrene renser blodet selv, hele døgnet. Ingen te, juice, kur eller tilskudd gjør jobben bedre, og noen urtemidler og store doser C-vitamin kan skade. Det som beskytter nyrene, er godt blodtrykk og blodsukker, ingen røyk, lite salt og vann som tørstedrikk.
Digital førstelinje er regjeringens navn på de digitale tjenestene som skal bli din første kontakt med helsetjenesten. Først ut er en offentlig KI-tjeneste på Helsenorge, etter planen våren 2027, som skal svare på spørsmål om symptomer, plager og prøvesvar. Her er hva det er, hva det kan bety for deg med nyresykdom, og hvordan Nyrami vil bidra.
Nyrene og svangerskapet påvirker hverandre begge veier. Har du hatt svangerskapsforgiftning, er risikoen for nyresykdom senere i livet høyere, og har du nyresykdom, er svangerskapet mer krevende. Med god planlegging og tett oppfølging går de fleste svangerskap bra. Her er det du bør vite, og hva du kan gjøre.