Nei, ikke lenger. Helsedirektoratet laget en handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom for 2011 til 2015. Den gikk ut, og vi har ikke funnet noen ny. Kreft og diabetes har i dag egne nasjonale planer, og i 2025 ba Verdens helseorganisasjon landene om å ta nyrehelse inn i sine helsestrategier.
Av Nyrami-redaksjonenPublisert 7. oktober 20263 min lesetid
Kort svar: Norge har ingen gjeldende nasjonal plan eller strategi for nyrehelse. Den siste planen gjaldt fra 2011 til 2015.
I 2011 la Helsedirektoratet fram «Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom», på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Planen gjaldt for 2011 til 2015. Den slo fast at omtrent ti prosent av den voksne befolkningen har kronisk nyresykdom, og at diabetes og høyt blodtrykk er blant de viktigste årsakene.
Planen la vekt på å forebygge sykdommen, finne den tidlig og følge den godt opp. Målet var å forebygge alvorlige komplikasjoner, særlig i hjertet og blodårene, og å utsette eller hindre alvorlig nyresvikt.
Planperioden er over, og vi har ikke funnet noen ny plan eller strategi for nyrehelse fra myndighetene. LNT, Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte, skrev i Dagens Medisin i mars 2026 at det ikke finnes noen tydelig nasjonal strategi for nyrehelse i Norge.
Fagmiljøene har ikke stått stille. Norsk nyremedisinsk forening og Norsk forening for allmennmedisin har en veileder for fastleger om kronisk nyresykdom, sist oppdatert i april 2026. Men en veileder for leger er noe annet enn en nasjonal plan, som sier hvem som har ansvaret, hva som skal oppnås og hva det skal koste.
Flere store sykdommer har egne nasjonale planer eller strategier, og de er nevnt i statsbudsjettet for 2027: Nasjonal kreftstrategi 2025 til 2035, Nasjonal diabetesplan 2025 til 2029 og Nasjonal hjernehelsestrategi 2026 til 2036. Slike planer gir mål, ansvar og oppfølging år for år.
I helsebudsjettet for 2027 er kreft nevnt 54 ganger og diabetes 17. Ordet nyre står ikke der én gang. Se hva budsjettet likevel betyr for deg i guiden om statsbudsjettet 2027.
Nasjonale planer og strategier
Kreft
Diabetes
Hjernehelse
Nyresykdom
I mai 2025 vedtok Verdens helseforsamling, det øverste organet i WHO, sin første resolusjon om nyrehelse. Den slår fast at nyresykdom er et voksende folkehelseproblem, og oppfordrer landene til å ta nyrehelse inn i sine nasjonale helsestrategier. Resolusjonen ber blant annet om mer kunnskap om nyrehelse i befolkningen, at sykdommen oppdages tidligere, og at alle får tilgang til dialyse og transplantasjon.
Fordi sykdommen er vanlig, stille og mulig å finne tidlig. Rundt ti prosent av voksne i Norge har kronisk nyresykdom, og minst to av tre av dem vet det ikke. Den gir sjelden plager før nyrefunksjonen er kraftig redusert. Samtidig kan to enkle prøver hos fastlegen, en blodprøve og en urinprøve, finne den tidlig, og behandling kan bremse den.
Ved utgangen av 2024 levde 5 517 mennesker i Norge med dialyse eller en transplantert nyre, ifølge Norsk nyreregister. Og ifølge prognoser publisert i The Lancet i 2018 kan kronisk nyresykdom bli den femte største årsaken til tapte leveår i verden innen 2040.
En plan handler om å bestemme hvem som gjør hva. For eksempel hvem som skal få tilbud om prøvene, hvordan svarene følges opp, og hvordan de som lever med sykdommen får hjelp mellom kontrollene.
Har du diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdom eller nyresvikt i familien, kan du be fastlegen om de to prøvene. Se Hvordan oppdage nyresykdom. Du kan også skrive under på oppropet for at flere skal få tilbud om dem.
Mens planen mangler, kan du gjøre mye selv. I Nyrami-appen kan du følge prøvesvar, blodtrykk og væske, og skanne maten i butikken med kalium, fosfor og salt vurdert for deg. Appen er gratis for iPhone og Android.
Gjør rådene til noe du kan bruke i butikken og på kjøkkenet: skann maten og se kalium, fosfor og salt vurdert for deg, og følg verdiene dine over tid. Gratis på iPhone og Android.
Regjeringen la fram statsbudsjettet for 2027 den 7. oktober 2026. Vi har lest helsebudsjettet på 356 sider, og ordet nyre står ikke der én gang. Her er det som likevel endrer seg for deg som lever med nyresykdom: frikortgrensen, medisiner på blå resept, pasientreiser, sykehusene og en ny KI-tjeneste på Helsenorge.
Det meste av nyresykdom er ikke arvelig, men skyldes høyt blodtrykk og diabetes, som ofte går i familier. Noen nyresykdommer arves direkte, særlig cystenyrer og Alport syndrom. Har en nær slektning nyresykdom, bør du sjekke blodtrykk, blod og urin.
Akutt nyreskade blir ofte helt eller nesten helt bra. Kronisk nyresykdom går som regel ikke over, men kan ofte bremses så mye at mange aldri trenger dialyse. Hvor lenge man lever, avhenger mest av stadium, albumin i urinen, alder og hjertet. Med dialyse eller ny nyre kan livet fortsatt være godt.
