Akutt nyresvikt, som leger nå kaller akutt nyreskade, betyr at nyrene svikter i løpet av timer eller dager. Vanlige årsaker er væsketap, alvorlig infeksjon og visse medisiner. Mange blir helt eller nesten helt bra når årsaken behandles raskt, men risikoen for kronisk nyresykdom øker etterpå.
Av Nyrami-redaksjonenPublisert 9. oktober 20268 min lesetid
Akutt nyresvikt betyr at nyrene plutselig ikke klarer å skille ut avfallsstoffer, salt og vann slik de skal. Det skjer i løpet av timer eller noen dager, oftest hos mennesker som allerede er syke av noe annet. Leger bruker i dag ordet akutt nyreskade, fordi også mindre fall i nyrefunksjonen teller. Kanskje har du nettopp fått høre ordet på sykehuset, om deg selv eller en du er glad i. Her får du vite hva det er, hva som utløser det, og hva som skjer etterpå.
Akutt nyreskade er vanlig på sykehus. Ifølge NHI.no har rundt én av hundre det når de blir lagt inn, og to til fem av hundre får det under oppholdet. Legen stiller diagnosen når kreatinin i blodet stiger raskt, eller når du tisser mye mindre enn vanlig over flere timer, etter kriteriene i den internasjonale retningslinjen KDIGO.
Akutt nyresvikt kommer brått, i løpet av timer eller dager, og kan ofte rettes opp når årsaken behandles. Kronisk nyresykdom utvikler seg langsomt over måneder og år, gir sjelden plager før funksjonen er kraftig redusert, og går som regel ikke over. De to henger sammen: en akutt episode øker risikoen for kronisk nyresykdom, og har du kronisk nyresykdom, er du mer utsatt for akutt nyresvikt.
Akutt og kronisk nyresvikt
Hvor fort
Vanlige årsaker
Tegn
Utsikter
Etterpå
Mer om den langsomme formen står i Kronisk nyresykdom.
De vanligste årsakene er at nyrene får for lite blod, for eksempel ved væsketap, sepsis eller lavt blodtrykk, at noe skader selve nyrevevet, som visse medisiner, eller at urinen ikke kommer ut. Ofte virker flere ting sammen: en eldre person med lungebetennelse som drikker lite og bruker blodtrykksmedisin, er et typisk eksempel.
Ja, men det er sjeldent. Rabdomyolyse betyr at store mengder muskelceller brytes ned, og stoffene som lekker ut, kan skade nyrene. Det skjer oftest etter en uvant, svært hard økt, gjerne etter en treningspause, i varme og med for lite drikke. Tegnene er sterke muskelsmerter, hovne og svake muskler og rødbrun urin som ligner te eller cola. Ifølge NHI.no får fem til sju prosent av dem med rabdomyolyse akutt nyresvikt. Rødbrun urin etter trening er grunn til å kontakte lege samme dag. Les mer i Trening med nyresykdom.
For de fleste er risikoen liten. Kontrastvæske med jod kan hos noen gi et midlertidig fall i nyrefunksjonen, og risikoen er størst når nyrefunksjonen er sterkt nedsatt fra før. Da gir sykehuset ofte væske i blodåren før og etter undersøkelsen, etter KDIGO. Si alltid fra om nyresykdom og om du bruker metformin når du blir kalt inn til CT. Mer om dette står i Medisiner ved nyresykdom.
Det vanligste tegnet er at du tisser mye mindre enn vanlig. Andre tegn er kvalme og oppkast, sterk tørste, svimmelhet, hovne føtter og bein, tretthet, forvirring eller sløvhet og tung pust, særlig når du ligger. Mange med mild akutt nyreskade merker ingenting, og den blir bare oppdaget på en blodprøve.
Tegn på at kroppen mangler væske er tørste, tørr munn og tunge, mørk gul urin som lukter sterkt, at du tisser sjeldnere enn vanlig, hodepine, slapphet og svimmelhet når du reiser deg. Kvalme og muskelkramper er også vanlig. Eldre kjenner ofte tørsten dårligere og kan bli forvirret før de klager. Lys gul urin er et godt tegn på at du drikker nok. Har du nyresykdom med væskegrense, se Væskebalanse ved nyresykdom.
Ring 113 hvis noen får tung pust, brystsmerter, svært rask puls, blir kald, blek eller flekkete i huden, blir svært forvirret eller vanskelig å vekke. Ring legevakten på 116 117, eller fastlegen samme dag, hvis du tisser svært lite eller ingenting, ikke klarer å holde på væske, hovner raskt opp eller får rødbrun urin etter trening.
Behandlingen retter seg mot årsaken. Har du mistet væske, får du væske, ofte i blodåren. Infeksjon behandles med antibiotika, medisiner som belaster nyrene settes på pause, og en hindring for urinen løses med kateter, stent eller operasjon. Har kroppen for mye væske, kan du få vanndrivende.
Legene følger kreatinin, kalium og urinmengden tett. Hvis nyrene ikke kommer i gang raskt nok, kan det bli nødvendig med dialyse en periode, til nyrene tar seg opp igjen. For mange er dialysen midlertidig. Ved betennelse i nyrene som skyldes immunsystemet, kan det bli aktuelt med immundempende behandling.
Syk-dag-regler (på engelsk sick day rules) er en plan du får fra legen på forhånd om hva du skal gjøre med noen faste medisiner hvis du blir syk med oppkast, diaré eller feber. Noen medisiner kan gjøre det lettere for nyrene å svikte når kroppen mangler væske. Det er legen som avgjør om du skal ha en slik plan, og hva den skal inneholde.
Den norske veilederen for fastleger sier at pasienter med kronisk nyresykdom skal få muntlig og skriftlig beskjed om å ta pause fra blodtrykksmedisin av typen ACE-hemmer eller angiotensin II-antagonist, vanndrivende og SGLT2-hemmere, som dapagliflozin (Forxiga) og empagliflozin (Jardiance), ved oppkast, diaré, feber eller operasjon. Har du diabetes, gjelder det også metformin. Det britiske programmet Think Kidneys i NHS bruker en enkel definisjon av å være syk: oppkast eller diaré som ikke er helt lett, eller feber med svetting og frysninger.
Think Kidneys peker samtidig på at kunnskapen om nytten er svak, og at det kan gjøre skade å stoppe på egen hånd. Hjertesvikt kan forverres når vanndrivende tas bort, blodtrykket kan stige, og mange glemmer å starte igjen når de er friske. Den internasjonale retningslinjen KDIGO peker på det samme. Derfor: ikke ta pause, og ikke start igjen, uten at det er avtalt med legen din.
Ja, ofte. Når årsaken ikke har skadet selve nyrevevet varig, blir de fleste helt friske, og mange får tilbake nyrefunksjonen i løpet av noen uker. Andre blir bare delvis bra og får varig nedsatt nyrefunksjon. Utsiktene er dårligst når nyrene var svake fra før, eller når akutt nyresvikt kommer sammen med annen alvorlig sykdom.
Er akutt nyresvikt dødelig? Det kan være livstruende, fordi kalium, syre og væske hoper seg opp. Faren er størst hos dem som er kritisk syke av andre grunner, for eksempel med sepsis på intensivavdeling. Ifølge NHI.no overlever likevel de fleste, også blant de sykeste. Hos dem som ikke var alvorlig syke fra før, blir flertallet helt friske.
Selv om nyrene kommer seg, har du etterpå høyere risiko for kronisk nyresykdom, ny akutt nyreskade og hjerte- og karsykdom. KDIGO anbefaler at nyrefunksjonen sjekkes rundt tre måneder etter episoden. Be fastlegen notere at du har hatt akutt nyreskade, ta blodprøve (eGFR og kreatinin) og urinprøve, og si fra om det før operasjoner og CT med kontrast. Les mer om utsiktene i Kan nyresvikt bli bra igjen?.
Eldre over 65 år har høyere risiko for akutt nyresvikt, fordi nyrene har mindre å gå på, mange bruker flere medisiner, og tørsten blir svakere med alderen. Tegnene kan være uklare: økende forvirring, sløvhet, at hun eller han spiser og drikker lite eller tisser sjeldnere. Slike endringer bør tas på alvor.
Hos eldre menn kan en forstørret prostata stenge for urinen. Får han ikke tisset, eller bare litt, og har vondt nederst i magen, haster det. Mer om eldre og nyrene står i Nyresvikt hos eldre.
Etter en akutt nyreskade er det nyttig å følge med på om nyrefunksjonen kommer tilbake. I Nyrami-appen kan du legge inn verdiene dine, som eGFR, kreatinin, albumin og blodtrykk, og se dem forklart med ord og over tid, så du vet hva du skal spørre legen om ved kontrollen. Appen er gratis for iPhone og Android.
Gjør rådene til noe du kan bruke i butikken og på kjøkkenet: skann maten og se kalium, fosfor og salt vurdert for deg, og følg verdiene dine over tid. Gratis på iPhone og Android.
En enkel cyste på nyren er vanlig og nesten alltid ufarlig. Cystenyrer, eller polycystisk nyresykdom (ADPKD), er noe annet: en arvelig sykdom der mange cyster vokser i begge nyrene. Hvert barn har én av to sjanse for å arve den. God blodtrykksbehandling og noen ganger medisinen tolvaptan kan bremse sykdommen.
IgA-nefropati, også kalt IgA nefritt, er en kronisk betennelse i nyrenes små filtre. Den rammer oftest unge voksne og gir gjerne blod i urinen et par dager etter en forkjølelse. Forløpet varierer mye: mange holder seg stabile i tiår, men noen får nyresvikt. Behandling kan bremse sykdommen.
Nefrotisk syndrom betyr at nyrene lekker svært mye protein ut i urinen, så albuminet i blodet blir lavt og kroppen samler vann. Typiske tegn er hevelser rundt øynene og i beina og skummende urin. Hos barn svarer de fleste godt på kortison. Hos voksne avhenger behandlingen av årsaken.
