Væske ved nyresykdom: hvor mye bør du drikke?

«Drikk mer vann» er godt ment, men det er ikke et råd som passer alle med nyresykdom. Hvor mye du bør drikke, avhenger av hvor mye nyrefunksjon du har, om du tisser som før, og om du er i dialyse. Både for lite og for mye kan gi problemer.

Er det bra for nyrene å drikke mye vann?

Nei, for de fleste med nyresykdom gir det ingen ekstra beskyttelse å drikke mer enn tørsten tilsier. I en kanadisk studie fikk 631 personer med kronisk nyresykdom i stadium 3 enten hjelp til å drikke mer vann eller beskjed om å drikke som før. De som drakk mer, tisset rundt 0,6 liter mer i døgnet, men nyrefunksjonen falt omtrent like mye i begge gruppene etter ett år.

Det finnes unntak. Ved cystenyrer anbefaler LNT å drikke rikelig, over 2 liter om dagen, fordi det kan bremse veksten av cystene, selv om dokumentasjonen ikke er sikker. For å forebygge nyrestein er rådet ofte rundt 2 til 2,5 liter om dagen, så urinen blir lys. Har du en av disse sykdommene, følg rådet du har fått av legen. Les mer i Er nyresykdom arvelig?

Hvor mye bør du drikke med nyresykdom?

Med god eller moderat nyrefunksjon er det nok å drikke etter tørsten. Helsenorge skriver at eldre trenger om lag 1 til 1,5 liter drikke om dagen i tillegg til væsken i maten. Du trenger mer når det er varmt, når du svetter mye og når du trener.

Det er først når nyrefunksjonen blir svært lav, eller når kroppen begynner å holde på vann, at legen setter en væskegrense. Ikke begrens væske på egen hånd. For lite væske kan også skade nyrene: blir du tørr av oppkast, diaré eller feber, kan nyrefunksjonen falle brått, særlig hvis du bruker blodtrykksmedisin, vanndrivende eller SGLT2-hemmer. Spør legen om en plan for slike dager.

Hvorfor samler kroppen vann ved nyresvikt?

Når nyrefunksjonen blir lav, klarer ikke nyrene å skille ut alt saltet og vannet du får i deg, og overskuddet blir værende i kroppen. Først merkes det ofte som hovne ankler og legger, eller hovne hender om morgenen. Mye salt gjør det verre, fordi salt holder på vann og gjør deg tørst.

Rask vektøkning er ofte det første tegnet, og den er lettere å oppdage enn hevelse. Én kilo tilsvarer omtrent én liter væske. Etter hvert kan væsken samle seg i lungene. Det gir tung pust, særlig når du ligger flatt, og kan gi høyere blodtrykk. Les mer i Symptomer på nyresvikt og Nyrene og hjertet.

Hva er væskerestriksjon, og hvor mye kan du drikke i dialyse?

Væskerestriksjon betyr at legen setter en øvre grense for hvor mye du skal drikke i døgnet. Den gis når nyrene ikke lenger klarer å skille ut nok vann, og er vanligst i hemodialyse, fordi mange da tisser lite eller ingenting.

St. Olavs hospital bruker dette som utgangspunkt i hemodialyse: tisser du ikke, bør du ikke drikke mer enn 7 dl om dagen. Tisser du fortsatt, kan du drikke 7 dl mer enn urinmengden, så med 4 dl urin i døgnet blir det 11 dl. Holder du grensen, får du færre blodtrykksfall og leggkramper under dialysen og blir mindre sliten. I posedialyse vurderer legen om du trenger en grense. Les mer i Livet med dialyse og Dialyse.

Hva teller som væske, og hva er best å drikke?

Alt som er flytende ved romtemperatur, teller med i væskegrensen. Det er lett å glemme noe av det:

• Kaffe, te, melk, juice, brus, øl og vin.
• Suppe, saus og tynn grøt.
• Yoghurt, is og gelé.
• Saftig frukt og grønnsaker, som også inneholder mye vann.

Vann er det beste å drikke. Juice og melk gir også kalium og fosfor, og cola og en del annen brus inneholder fosforsyre. Les mer i Kalium i mat, Fosfor i mat og Alkohol og nyrene.

Hvordan klarer du væskegrensen og tørsten?

• Bruk små glass og kopper. Samme antall glass føles likt, men blir mindre væske.
• Mål opp dagens mengde i en kanne om morgenen, så ser du hva som er igjen.
• Spis mindre salt. Det er den enkleste veien til mindre tørste. Se Salt og nyrene.
• Sug på en isbit, eller skyll munnen uten å svelge.
• Tygg sukkerfri tyggegummi.
• Fordel drikken utover dagen, og spar litt til medisinene.
• Skriv ned det du drikker, særlig den første tiden.

Hvorfor bør du veie deg?

Vekten er den enkleste måten å følge med på væsken. Vei deg til samme tid hver morgen, etter toalettbesøk og før frokost, i like lite klær. En tommelfingerregel som Helsenorge bruker ved hjertesvikt, er at mer enn to kilo på tre til fire dager kan bety for mye vann i kroppen. Den er nyttig også ved nyresvikt. Si fra til legen hvis det skjer.

I hemodialyse veies du før og etter hver behandling. Vektøkningen mellom behandlingene viser hvor mye væske som skal trekkes ut, og målet er å komme ned på tørrvekten din: vekten der du verken har for mye eller for lite væske i kroppen.

Hva kan du som pårørende gjøre?

Hjemme er det ofte familien som først merker hevelse, tung pust eller at vekten går opp. Kjenner du væskegrensen, kan du hjelpe med små glass, isbiter og mindre salt i maten, uten å bli den som teller hver slurk. Les mer i Pårørende ved nyresykdom og Kronisk nyresykdom.

Når haster det?

• Du blir tung i pusten, særlig når du ligger flatt: kontakt lege samme dag.
• Vekten går opp mer enn to kilo på tre til fire dager, eller hevelsen i beina øker: kontakt fastlegen eller dialyseavdelingen.
• Du har oppkast eller diaré og klarer ikke å drikke, eller du tisser mye mindre enn vanlig: kontakt lege.
• Du får alvorlig tung pust, brystsmerter eller hoster opp rosa, skummende slim: ring 113.

Utenom kontortid kan du ringe legevakten på 116 117.

Slik kan Nyrami hjelpe

I Nyrami-appen kan du føre det du drikker gjennom dagen og vekten din, og se dem over tid sammen med verdiene dine. Da blir det lettere å se om vekten går opp fordi kroppen holder på vann. Matskanneren vurderer natrium, kalium, fosfor og protein for deg, så det blir enklere å spise mindre salt. Væskegrensen din skal settes av legen eller sykepleieren som følger deg opp.