Dialyse renser blodet for avfallsstoffer og overskuddsvann når nyrene ikke klarer det selv. Hemodialyse gjøres oftest på sykehus tre ganger i uken i rundt fire timer, mens posedialyse gjøres hjemme hver dag. De to formene er omtrent like gode, og mange kan ha dialysen hjemme.
Av Nyrami-redaksjonenPublisert 2. oktober 20268 min lesetid
Når nyrene ikke lenger klarer å rense blodet, trengs dialyse, en ny nyre eller lindrende behandling uten dialyse. Denne siden forklarer hvordan dialyse virker og hvordan hverdagen blir, for deg som nærmer deg dialyse og for familien din. Ved utgangen av 2024 gikk 1 836 personer i Norge i dialyse.
Dialyse er en behandling som renser blodet for avfallsstoffer, salter og overskuddsvann når nyrene ikke lenger fungerer godt nok. Den gjør deg ikke frisk fra nyresykdommen, men gjør at du kan leve med den. Dialyse er livslang behandling hvis du ikke får en ny nyre.
Det finnes to former. Ved hemodialyse (bloddialyse) går blodet gjennom et filter i en dialysemaskin, utenfor kroppen. Ved peritonealdialyse (posedialyse) brukes bukhinnen, den tynne hinnen som kler innsiden av buken, som filter. Ingen av dem gjør hele jobben til friske nyrer, så de fleste trenger i tillegg medisiner og råd om mat og drikke. Hvor lenge man kan leve med dialyse, varierer mye. Tallene finner du i Hvor lenge kan man leve med dialyse?.
Hemodialyse gjøres oftest på sykehus eller dialysesenter tre ganger i uken, mens peritonealdialyse gjøres hjemme hver dag, enten med poseskift i løpet av dagen eller med en maskin om natten. De to formene regnes som likeverdige når det gjelder overlevelse og livskvalitet. Valget handler derfor mest om hva som passer livet ditt og helsen din.
Du kan bytte fra den ene formen til den andre hvis du ønsker det, eller hvis det blir nødvendig av medisinske grunner. Helsenorge har et samvalgsverktøy som hjelper deg å tenke gjennom hva som er viktig for deg før samtalen med nyrelegen.
Hemodialyse og peritonealdialyse sammenlignet
Slik virker det
Hvor
Hvor ofte
Tilgang
Hvem gjør det
Vanlige plager
Reise
Det finnes ingen fast grense for når dialysen må begynne. Den startes når plagene fra nyresvikten ikke lenger kan holdes i sjakk med medisiner og kost, for eksempel kvalme, dårlig matlyst, kløe, væske i kroppen eller høyt kalium. Ifølge den internasjonale retningslinjen KDIGO skjer det ofte, men ikke alltid, når eGFR er mellom 5 og 10.
eGFR er et mål på hvor godt nyrene renser blodet, og tallet tilsvarer omtrent hvor mange prosent nyrefunksjon du har igjen. Blant dem som startet i Norge i 2024, var eGFR i gjennomsnitt 8. Planleggingen bør begynne lenge før, gjerne når eGFR er under 15 til 20, så det er tid til å velge dialyseform, lage en fistel og undersøke om en ny nyre er mulig. Noen får en ny nyre uten å gå i dialyse først. Andre, særlig de eldste og sykeste, velger lindrende behandling uten dialyse. Les mer i Terminal nyresvikt og Nyretransplantasjon.
De fleste som får hemodialyse på sykehus, har behandling tre dager i uken i rundt fire timer hver gang. Noen trenger mer, og noen klarer seg en periode med mindre. Det avhenger av hvor mye nyrefunksjon du har igjen, hvor mye væske som må fjernes, blodprøvene og livssituasjonen din.
Blodprøvene tas jevnlig, og behandlingen justeres etter dem. Les om energien, maten og de lange timene i Livet med dialyse.
Selve rensingen av blodet gjør ikke vondt. Ved hemodialyse kjenner du stikkene når sykepleieren setter to nåler i fistelen, og mange venner seg til det. Er stikkene plagsomme, finnes det en bedøvende krem som smøres på huden minst en time før. Har du et dialysekateter, trengs ingen stikk.
Det som kan kjennes ubehagelig, er kramper, kvalme eller blodtrykksfall underveis, særlig når mye væske skal trekkes ut. Si fra til personalet med en gang du føler deg uvel, så kan de justere behandlingen. Ved posedialyse kan det kjennes oppblåst å ha væske i buken, særlig i starten, og noen kjenner et lite ubehag mot slutten av uttappingen. Det er ikke farlig.
Den vanligste bivirkningen er tretthet etter behandlingen. Hemodialyse endrer væske- og saltbalansen i kroppen på kort tid, og det er normalt å kjenne seg sliten etterpå. Andre plager under eller etter hemodialyse kan være:
Jo mindre vekt du legger på deg mellom behandlingene, jo mindre væske må trekkes ut, og jo sjeldnere kommer kramper og blodtrykksfall. Derfor får mange en væskegrense. Les mer i Væskebalanse ved nyresykdom. Sjeldnere komplikasjoner er hjerterytmeforstyrrelser, blødning fra fistelen, innsnevring i fistelen og infeksjon i dialysetilgangen.
Ved posedialyse er infeksjon den største risikoen, enten rundt kateteret eller i bukhinnen (bukhinnebetennelse), som krever behandling på sykehus. God håndhygiene er det viktigste du kan gjøre selv. Lekkasje rundt kateteret og brokk kan skje, oftest tidlig. Over år kan bukhinnen bli tykkere og filtrere dårligere, og da kan det bli aktuelt å bytte til hemodialyse.
Ja. Posedialyse gjøres alltid hjemme, og mange kan også ha hemodialyse hjemme etter opplæring. I Norge har rundt én av fire dialysepasienter dialysen hjemme, og Helsedirektoratet har som mål at minst tre av ti skal ha det.
Med hemodialyse hjemme må du regne med noen ukers opplæring på sykehuset. Til gjengjeld bestemmer du mer selv over når og hvor lenge, og nattdialyse er mulig. Opplæringen i posedialyse tar en til to uker, og kateteret opereres inn noen uker før du starter. Trenger du hjelp, kan hjemmetjenesten få samme opplæring, og pårørende kan også bidra. Utstyret leveres fra sykehuset og tar plass, omtrent som et garderobeskap med to dører. Også på sykehuset kan mange gjøre hele eller deler av behandlingen selv.
For å få hemodialyse trenger du en vei inn til blodbanen. Den beste er en AV-fistel: en blodåre og en pulsåre på armen sys sammen ved en liten operasjon, slik at blodåren blir stor og sterk nok til å tåle nålene. Fistelen gir liten fare for infeksjon, men trenger vanligvis noen uker til et par måneder på å modnes før den kan brukes. Derfor lages den gjerne i god tid før dialysen starter.
Et dialysekateter er en tynn silikonslange som legges inn i en stor blodåre, som regel øverst på brystet ved kragebenet. Det kan brukes med en gang og uten stikk, men gir større fare for infeksjon og er mindre praktisk når du dusjer og bader. Mange starter med kateter og går over til fistel. Ved posedialyse har du et annet kateter, på magen.
Slik tar du vare på fistelarmen, ifølge Helse Stavanger:
Ja, mange gjør begge deler, men det krever planlegging. Posedialyse og hemodialyse hjemme om natten er enklest å kombinere med jobb, fordi dagene blir friere. Går du i dialyse på dagtid, kan det hjelpe å snakke med arbeidsgiveren om tilrettelegging. Har du spørsmål om sykmelding eller annen støtte, kan du kontakte NAV.
Reisen til og fra fast dialyse kan dekkes av Pasientreiser. Vil du på ferie i Norge, må du avtale gjestedialyse ved en annen dialyseavdeling. Det kan være vanskelig å få plass, så ta kontakt tidlig. Avdelingen kan ofte svare om lag to måneder før. LNT har en oversikt over alle dialyseavdelingene i landet.
Skal du til utlandet, gjelder dette:
Les mer hos Helsenorge og LNT.
Som pårørende kan du hjelpe mest ved å være med når valgene tas, og med det praktiske etterpå. Bli gjerne med på samtalen om dialyseform, så dere har hørt det samme. Lær deg væskegrensen og hva som gjelder for maten, så dere kan spise det samme. Ved hjemmedialyse kan pårørende få opplæring og hjelpe til, men si fra hvis det blir for mye: hjemmetjenesten kan også læres opp.
Husk at du også trenger pauser. Kommunen kan gi avlastning til pårørende med tunge omsorgsoppgaver, og LNT har likepersoner med egen erfaring. Les mer i Pårørende ved nyresykdom.
Kontakt dialyseavdelingen eller legen samme dag hvis du merker tegn på infeksjon, eller tegn på at dialysen ikke virker godt nok:
Utenom åpningstid kan du ringe legevakt på 116 117. Ved alvorlig tung pust, brystsmerter eller bevisstløshet: ring 113.
I Nyrami-appen kan du føre vekt, væske og blodtrykk mellom behandlingene og se verdiene dine over tid. Matskanneren leser strekkoden og vurderer kalium, fosfor, natrium og protein for deg, og oppskriftene er vurdert per porsjon. Appen er gratis for iPhone og Android.
Gjør rådene til noe du kan bruke i butikken og på kjøkkenet: skann maten og se kalium, fosfor og salt vurdert for deg, og følg verdiene dine over tid. Gratis på iPhone og Android.
Omtrent halvparten av dem som starter med dialyse i Norge, lever fem år senere, og rundt tre av ti etter ti år. Noen lever i 20 år eller mer. Alder og andre sykdommer betyr mest: de fleste under 55 år lever lenge, mens utsiktene er kortere for de eldste. En ny nyre gir de beste utsiktene.
Hemodialyse tar som regel tre til fem timer tre ganger i uken, og dagene kan kjennes svært ulike. Maten endrer seg: du trenger mer protein, men må ofte passe på kalium, fosfor, salt og væske. Med litt planlegging går det an å jobbe, reise og ha gode dager.
Det som er bra for nyrene, er det samme som er bra for hjertet: lite salt, mye grønnsaker, frukt og fullkorn, vann som tørstedrikk, aktivitet og ingen røyk. Ingen matvare renser eller reparerer nyrene. Har du nyresykdom, kan rådene om kalium, fosfor og protein være annerledes.
