IgA-nefropati, også kalt IgA nefritt, er en kronisk betennelse i nyrenes små filtre. Den rammer oftest unge voksne og gir gjerne blod i urinen et par dager etter en forkjølelse. Forløpet varierer mye: mange holder seg stabile i tiår, men noen får nyresvikt. Behandling kan bremse sykdommen.
Av Nyrami-redaksjonenPublisert 9. oktober 20267 min lesetid
Kanskje har du sett rødbrun urin etter en halsbetennelse, eller fått vite at det var blod og protein i en urinprøve. Kanskje har du nettopp tatt en nyrebiopsi og fått svaret IgA-nefropati. Her får du vite hva sykdommen er, hvordan den skiller seg fra andre former for nyrebetennelse, hvordan den behandles, og hva tallene sier om framtiden.
IgA-nefropati er en kronisk betennelse i nyrenes filtre, glomeruli, som oppstår når en endret form av antistoffet immunglobulin A (IgA) danner klumper med andre antistoffer og setter seg fast i nyrene. Der gir de betennelse og gradvis skade. Det er ikke en infeksjon, og den smitter ikke. IgA nefritt, IgA-glomerulonefritt og Bergers sykdom er andre navn på det samme.
Sykdommen er den vanligste formen for primær glomerulonefritt i verden, og en hyppig årsak til alvorlig nyresvikt hos unge voksne. Den begynner som regel i ung voksen alder, rammer menn oftere enn kvinner, og kan også ramme barn. I Europa får 20 til 30 per million innbyggere sykdommen hvert år, ifølge Store medisinske leksikon. Den er langt vanligere i Øst-Asia.
Glomerulonefritt er en samlebetegnelse for betennelse i nyrenes filtre som skyldes en feil i immunforsvaret, ikke bakterier eller virus direkte. Typiske funn er blod og protein i urinen, ofte med høyt blodtrykk. IgA-nefropati er én av mange slike sykdommer, og den vanligste kroniske formen.
Sykdommer i nyrefiltrene sto bak atten prosent av dem som ble registrert med nyresvikt i stadium 5 i Norsk nyreregister i 2024, før dialyse eller transplantasjon. Mer om nyresykdom generelt står i Kronisk nyresykdom.
Mange med IgA-nefropati merker ingenting i lang tid, og sykdommen oppdages tilfeldig når en urinprøve viser blod eller protein. Det mest typiske tegnet er synlig blod i urinen, rød, brun eller colafarget, som kommer under eller rett etter en forkjølelse eller halsbetennelse og går over igjen.
Hvordan protein i urinen måles, og hva tallene betyr, står i Protein i urinen.
Ved IgA-nefropati setter infeksjoner i hals og luftveier i gang immunforsvaret, og det kan forsterke betennelsen i nyrene. Blodet i urinen kommer da raskt, gjerne én til to dager etter at infeksjonen startet. Ved postinfeksiøs glomerulonefritt går det lenger tid, vanligvis en til to uker. Tidspunktet hjelper legen å skille dem, men bare prøver kan avgjøre det.
IgA-nefropati og postinfeksiøs glomerulonefritt
Når kommer blodet i urinen?
Hvem får det?
Forløp
Diagnose
IgA-nefropati arves ikke på en enkel måte, slik som for eksempel polycystisk nyresykdom. Arvelige anlegg gjør noen mer utsatt, men noe må også utløse sykdommen. De fleste som får den, har ingen i familien med samme diagnose. Har du en nær slektning med IgA-nefropati, er risikoen likevel noe høyere.
Det finnes ingen gentest som påviser IgA-nefropati. Hvis noen i familien din har sykdommen, er en urinprøve og et blodtrykk hos fastlegen en enkel måte å sjekke deg selv på. Mer om arvelige nyresykdommer står i Er nyresykdom arvelig?.
IgA-nefropati kan bare påvises sikkert med en nyrebiopsi, en liten vevsprøve fra nyren tatt med en tynn nål. Under mikroskopet ser patologen IgA-avleiringer i nyrefiltrene. Det finnes ingen blodprøve eller urinprøve som alene kan stille diagnosen.
Utredningen starter ofte hos fastlegen. Ved vedvarende blod i urinen eller nyoppdaget protein i urinen bør du henvises til nyrelege, som vurderer om du trenger biopsi. De internasjonale retningslinjene fra KDIGO (2025) anbefaler å vurdere biopsi hos alle voksne med mistenkt IgA-nefropati og protein i urinen på 0,5 gram i døgnet eller mer. Biopsisvaret får en såkalt MEST-C-skår, som sammen med eGFR, blodtrykk og protein i urinen sier noe om risikoen framover.
Behandlingen har to mål: å dempe betennelsen som skader nyrene, og å beskytte nyrefunksjonen som er igjen. Grunnmuren er blodtrykksmedisin av typen ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorblokker (ARB), som også reduserer proteinlekkasjen, gjerne sammen med en SGLT2-hemmer. Hvilke medisiner som passer for deg, avgjør nyrelegen sammen med deg.
Det har kommet flere nye legemidler de siste årene. Budesonid med målrettet frisetting i tarmen (Kinpeygo) demper produksjonen av det endrede IgA, og sparsentan (Filspari) virker både som blodtrykksmedisin og ved å blokkere hormonet endotelin. Begge er godkjent i Europa. I Norge besluttet Nye metoder i 2025 at Kinpeygo ikke skal innføres i de offentlige sykehusene, fordi prisen var for høy i forhold til dokumentert nytte. Sparsentan ble ikke tatt i bruk i 2025, men vurderes nå på nytt, og prisen er ennå ikke avklart. Flere andre legemidler testes i studier. Spør nyrelegen om hva som er aktuelt for deg, og om du kan delta i en studie.
Planlegger du å bli gravid, bør du snakke med nyrelegen i god tid. Noen av medisinene skal ikke brukes i svangerskapet, og en norsk studie fant svangerskapsforgiftning hos mange kvinner med IgA-nefropati, også ved antatt mild sykdom.
Forløpet ved IgA-nefropati varierer svært mye. Noen blir bra, mange holder seg stabile i tiår, og noen får gradvis dårligere nyrefunksjon. Norske tall viser at rundt tretti prosent når alvorlig nyresvikt med behov for dialyse eller transplantasjon i løpet av 20 år. Det betyr også at de fleste ikke gjør det innen den tiden.
Det som betyr mest for prognosen, er hvor mye protein som lekker ut i urinen over tid, blodtrykket, eGFR når diagnosen stilles, og hva biopsien viser. Nyere forskning viser at selv ganske lite protein i urinen over mange år kan gi risiko, og derfor har målene for behandlingen blitt strengere. Legen kan bruke et internasjonalt beregningsverktøy (International IgAN Prediction Tool) for å anslå risikoen din.
Tallene gjelder grupper, ikke deg. De bygger på pasienter som ble fulgt før de nyeste medisinene kom. Les mer i Kan nyresvikt bli bra igjen?.
Kontakt fastlegen hvis du ser blod i urinen, også om det går over av seg selv, eller hvis urinen skummer vedvarende, du får hevelse i beina eller blodtrykket er høyt. Har du allerede IgA-nefropati, si fra til legen ved nye episoder med synlig blod i urinen.
Ved IgA-nefropati er det tallene over tid som teller. I Nyrami-appen kan du samle verdiene dine, som eGFR, albumin og blodtrykk, og se dem forklart med ord. Matskanneren vurderer blant annet natrium for deg, og oppskriftene er vurdert per porsjon. Appen er gratis for iPhone og Android.
Gjør rådene til noe du kan bruke i butikken og på kjøkkenet: skann maten og se kalium, fosfor og salt vurdert for deg, og følg verdiene dine over tid. Gratis på iPhone og Android.
Akutt nyresvikt, som leger nå kaller akutt nyreskade, betyr at nyrene svikter i løpet av timer eller dager. Vanlige årsaker er væsketap, alvorlig infeksjon og visse medisiner. Mange blir helt eller nesten helt bra når årsaken behandles raskt, men risikoen for kronisk nyresykdom øker etterpå.
En enkel cyste på nyren er vanlig og nesten alltid ufarlig. Cystenyrer, eller polycystisk nyresykdom (ADPKD), er noe annet: en arvelig sykdom der mange cyster vokser i begge nyrene. Hvert barn har én av to sjanse for å arve den. God blodtrykksbehandling og noen ganger medisinen tolvaptan kan bremse sykdommen.
Nefrotisk syndrom betyr at nyrene lekker svært mye protein ut i urinen, så albuminet i blodet blir lavt og kroppen samler vann. Typiske tegn er hevelser rundt øynene og i beina og skummende urin. Hos barn svarer de fleste godt på kortison. Hos voksne avhenger behandlingen av årsaken.
