Litt skum når du tisser er vanlig og skyldes oftest kraftig stråle, konsentrert morgenurin eller rengjøringsmiddel i toalettet. Skummer urinen mye hver gang i flere dager, særlig hvis du har hevelser, diabetes eller høyt blodtrykk, kan det være protein. En urinprøve hos fastlegen gir svaret.
Av Nyrami-redaksjonenPublisert 2. oktober 20265 min lesetid
Mange blir urolige når de ser skum i toalettet, ofte etter å ha lest at det kan være et tegn på nyresykdom. Som regel er forklaringen helt ufarlig. Men skum som kommer igjen hver gang, kan være protein i urinen, og det er enkelt å sjekke. Her ser du hvordan du kan skille de to, og hva legen gjør.
Skummende urin betyr som oftest bare at det har kommet luft inn i urinen, fordi strålen traff vannet med kraft eller urinen var konsentrert. Slike bobler forsvinner raskt. Skum som blir liggende, er tett og hvitt, eller kommer hver gang du tisser i flere dager, kan derimot bety at urinen inneholder protein, også kalt eggehvite eller albumin.
Friske nyrer holder proteinene igjen i blodet. Når filtrene i nyrene er skadet, lekker protein ut i urinen, og protein får boblene til å holde seg, på samme måte som eggehvite blir til skum når du pisker den. Men skum er et usikkert tegn. Av 72 pasienter som kom til et sykehus i Sør-Korea fordi urinen skummet, hadde rundt en av fem tydelig protein i urinen. De fleste hadde det altså ikke, men mange nok til at det er verdt en urinprøve.
Morgenurinen er ofte mer konsentrert fordi du ikke har drukket på mange timer, og blæren er full, så strålen blir kraftig. Begge deler gir mer skum. Det er vanlig og ufarlig, særlig hvis skummet blir borte når du har drukket litt utover dagen. Andre vanlige og ufarlige årsaker er:
Skummende urin er sjelden farlig i seg selv, men vedvarende skum kan være det første synlige tegnet på at nyrene lekker protein. Det er grunn til å sjekke hvis skummet kommer hver gang i mer enn noen dager, ikke forsvinner når du drikker mer, eller blir verre over tid. Det gjelder særlig hvis du også har noe av dette:
Protein i urinen gir som regel ingen plager. Derfor er det urinprøven, ikke skummet, som avgjør. Les mer om hva funnet betyr i guiden om protein i urinen.
Ja. Diabetes og høyt blodtrykk er de vanligste årsakene til at nyrene begynner å lekke protein, fordi de over tid skader nyrenes små blodårer. Skum kommer likevel sent, og mange som lekker protein, ser aldri skum. Har du diabetes, anbefaler Helsedirektoratet å måle albumin i urinen hvert år, enten du ser skum eller ikke.
Andre årsaker til protein i urinen er betennelse i nyrenes filtre (glomerulonefritt), som IgA-nefropati, arvelige nyresykdommer og autoimmune sykdommer som lupus. Les mer om diabetes og nyrene og blodtrykk og nyrene.
Nefrotisk syndrom betyr at nyrene lekker svært mye protein, mer enn 3 gram i døgnet. Da blir det for lite protein igjen i blodet, og kroppen samler vann. Typiske tegn er kraftig skummende urin og hevelser rundt øynene, i ansiktet, i føttene og leggene, ofte sammen med tretthet og dårlig matlyst. Hos barn skyldes det oftest en betennelse i nyrenes filtre, hos voksne også diabetes og andre sykdommer. Tilstanden er sjelden og skal alltid utredes av lege.
Litt skum er like vanlig når du er gravid som ellers. Men protein i urinen sammen med nyoppstått høyt blodtrykk etter uke 20 kan være tegn på svangerskapsforgiftning (preeklampsi), som rammer rundt tre prosent av svangerskapene. Derfor måler jordmor eller lege blodtrykket og tar urinprøve ved svangerskapskontrollene.
Protein i urinen alene er ikke nok til å stille diagnosen, og skum kan ikke skille protein fra luft. Lurer du, nevn det ved neste kontroll. Får du sterk eller vedvarende hodepine, synsforstyrrelser som flimring, smerter øverst i magen, kvalme eller plutselig hevelse i ansikt, hender eller føtter, skal du kontakte lege, jordmor eller fødeavdelingen raskt, uansett hvordan urinen ser ut.
Legen sjekker protein med en urinprøve. Ofte dyppes først en urinstiks i prøven, som gir et grovt svar med plusstegn. Den sikreste prøven er u-AKR, albumin/kreatinin-ratio, som måler albumin i forhold til kreatinin i samme prøve. Da spiller det ingen rolle om urinen er konsentrert eller tynn. Legen tar gjerne også en blodprøve som viser eGFR, hvor godt nyrene filtrerer, og måler blodtrykket.
| u-AKR (mg/mmol) | Hva det betyr |
|---|---|
| Under 3 mg/mmol | Normalt |
| 3 til 29 mg/mmol | Moderat økt |
| 30 til 299 mg/mmol | Betydelig økt |
| 300 mg/mmol eller mer | Nefrotisk nivå |
Ta med første morgenurin, og unngå hard trening de tre siste døgnene før prøven. Har du feber, urinveisinfeksjon eller mens, bør du vente. Ett forhøyet svar er ikke nok: Helsedirektoratet anbefaler ny prøve innen tre måneder, og først når to av tre er forhøyet, regnes det som vedvarende. Les mer om hvordan nyresykdom oppdages.
Bestill time hos fastlegen hvis urinen skummer hver gang i mer enn noen dager, eller hvis du har diabetes, høyt blodtrykk eller nyresykdom i familien og ikke har tatt u-AKR det siste året. Ta med morgenurin, så kan prøven tas samme dag.
Kontakt lege samme dag, eller legevakt på 116 117, hvis du hovner kraftig opp i ansiktet, rundt øynene eller i beina, tisser mye mindre enn vanlig eller har blod i urinen. Er du gravid og har sterk hodepine, synsforstyrrelser eller smerter øverst i magen, ring lege, jordmor eller fødeavdelingen med en gang. Ved fare for liv, ring 113.
Når du har fått svar på urinprøven, kan du legge inn albuminverdien i Nyrami-appen og se hvilken kategori den hører til, forklart med ord. Du kan følge den over tid sammen med eGFR og blodtrykk, som er det legen ser på. Appen er gratis for iPhone og Android.
Gjør rådene til noe du kan bruke i butikken og på kjøkkenet: skann maten og se kalium, fosfor og salt vurdert for deg, og følg verdiene dine over tid. Gratis på iPhone og Android.
Hos unge voksne ligger eGFR vanligvis over 90, ofte rundt 100 til 115, og den synker gradvis med alderen. En eGFR mellom 60 og 89 er vanlig hos eldre og betyr ikke nyresykdom alene. Er eGFR under 60 i mer enn tre måneder, regnes det som kronisk nyresykdom, uansett alder.
Nyresykdom gir sjelden symptomer tidlig, så den oppdages med to enkle prøver: en blodprøve som viser eGFR og en urinprøve som måler albumin (u-AKR). Har du diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom eller nyresvikt i familien, bør du be fastlegen om begge, helst hvert år.
Normalt kreatinin i blodet er 45 til 90 µmol/l for voksne kvinner og 60 til 105 µmol/l for voksne menn. Høyt kreatinin kan bety nedsatt nyrefunksjon, men kan også komme av mye muskler, kreatintilskudd, et stort kjøttmåltid, væsketap eller enkelte medisiner. Hva tallet betyr for deg, avhenger av alder og kjønn.
