Nyresykdom gir sjelden symptomer tidlig, så den oppdages med to enkle prøver: en blodprøve som viser eGFR og en urinprøve som måler albumin (u-AKR). Har du diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom eller nyresvikt i familien, bør du be fastlegen om begge, helst hvert år.
Av Nyrami-redaksjonen·Publisert 1. oktober 2026·Oppdatert 2. oktober 2026·5 min lesetid
Rundt ti prosent av voksne i Norge har kronisk nyresykdom, og minst to av tre av dem vet det ikke. Grunnen er enkel: nyrene kan miste mye av funksjonen før du merker noe. Den gode nyheten er at to vanlige prøver hos fastlegen er nok til å finne det tidlig.
Hvordan merker man at noe er galt med nyrene?
Ofte merker man ingenting. De fleste har ingen plager i de tidlige stadiene, og symptomer som tretthet, kvalme, kløe, hevelse i beina eller rundt øynene og skummende urin kommer oftest først når nyrefunksjonen er betydelig nedsatt. Derfor kan du ikke vente på symptomer. Hvis du er i en risikogruppe, er prøvene den eneste sikre måten å vite det på.
Du bør teste nyrene hvis du har diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom eller nyresvikt i familien. Disse gruppene har klart høyere risiko, og både norske og internasjonale retningslinjer anbefaler at de blir undersøkt. Overvekt, tidligere akutt nyreskade og svangerskapsforgiftning øker også risikoen.
Diabetes: Helsedirektoratet anbefaler eGFR og u-AKR hvert år for alle med diabetes. Se Diabetes og nyrene.
Høyt blodtrykk: Den vanligste årsaken til nyresvikt i Norge. Blant de nesten 400 som ble registrert med nyresvikt i stadium 5 i Norsk nyreregister i 2024, var høyt blodtrykk eller sykdom i nyrenes blodårer årsaken hos trettifem prosent. Se Blodtrykk og nyrene.
Hjerte- og karsykdom: Også hjertesvikt og hjerteflimmer. Hjertet og nyrene påvirker hverandre, se guiden om nyrene og hjertet.
Nyresvikt i familien: Særlig hvis en forelder eller et søsken har nyresvikt, eller har en arvelig nyresykdom som polycystisk nyresykdom. Se guiden om arv og nyresykdom.
Betydelig overvekt: Øker risikoen, både direkte og fordi den henger sammen med diabetes og høyt blodtrykk.
Høyere alder: Nyrefunksjonen synker med alderen, og mange eldre har høyt blodtrykk eller diabetes. Se Nyresvikt hos eldre.
Annet: Tidligere akutt nyreskade, lupus og andre autoimmune sykdommer, og kvinner som har hatt høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning i svangerskapet.
Har en forelder fått nyresvikt, bør du selv få tatt prøvene. Og du kan hjelpe en eldre forelder med å be om dem, for eksempel ved å bli med til legetimen.
Hvilke blodprøver viser nyresykdom?
Den viktigste blodprøven er kreatinin, som laboratoriet bruker til å regne ut eGFR. eGFR viser hvor godt nyrene filtrerer blodet, og under 60 i mer enn tre måneder betyr kronisk nyresykdom. Hvis kreatinin kan være misvisende, for eksempel ved mye eller lite muskelmasse, kan legen i tillegg måle cystatin C.
Urinprøven u-AKR måler albumin i urinen og er ofte det første tegnet på nyreskade, før eGFR faller. Den tas på første morgenurin, og svar under 3 mg/mmol er normalt. Fastlegen tar ofte også en urinstiks, som kan vise blod i urinen. Blod og protein samtidig kan tyde på betennelse i nyrene.
Det er u-AKR mange risikopasienter går glipp av. Blodprøven tas ofte rutinemessig, men urinprøven må legen bestille særskilt. Les mer i guiden om protein i urinen.
Prøvene som avslører nyresykdom
eGFR (fra kreatinin i blod)
Hva den viser
Hvor godt nyrene filtrerer
Normalt
60 eller høyere
u-AKR (albumin i morgenurin)
Hva den viser
Om nyrenes filter lekker
Normalt
Under 3 mg/mmol
Urinstiks
Hva den viser
Blod og protein i urinen
Normalt
Negativ
Prøvene som avslører nyresykdom
Prøve
Hva den viser
Normalt
eGFR (fra kreatinin i blod)
Hvor godt nyrene filtrerer
60 eller høyere
u-AKR (albumin i morgenurin)
Om nyrenes filter lekker
Under 3 mg/mmol
Urinstiks
Blod og protein i urinen
Negativ
Kilde: Veileder for samhandling om pasienter med kronisk nyresykdom (april 2026) og KDIGO 2024. eGFR mellom 60 og 89 er ikke nyresykdom alene.
Hvor ofte? Har du diabetes, anbefaler Helsedirektoratet eGFR og u-AKR hvert år, og oftere hvis verdiene endrer seg. LNT anbefaler det samme for alle med høyt blodtrykk eller hjerte- og karsykdom: én blodprøve og én urinprøve hvert år. Uten risikofaktorer er det ikke vanlig å teste friske personer rutinemessig.
Hva kan du be fastlegen om?
Du kan be fastlegen om eGFR og u-AKR. Det er to enkle prøver som tas samme dag, og som de fleste legekontor tar selv. Si gjerne hvorfor du spør, for eksempel at du har diabetes eller at en forelder har nyresvikt. Da blir det lettere for legen å prioritere.
Be om en blodprøve med kreatinin og eGFR.
Be om en urinprøve som måler albumin, u-AKR. Ta med første morgenurin.
Be om å få målt blodtrykket.
Fortell om alle medisiner og kosttilskudd du bruker, også smertestillende du kjøper selv.
Spør om svarene, og når prøvene bør tas igjen.
Hva skjer hvis en prøve er unormal?
Én unormal prøve er ikke en diagnose. Prøven tas på nytt, og kronisk nyresykdom stilles først når eGFR har vært under 60 i mer enn tre måneder, eller når u-AKR er 3 mg/mmol eller høyere i minst to av tre prøver tatt i løpet av tre måneder. Legen ser også etter ting som kan rettes, som væsketap, lavt blodtrykk eller medisiner som belaster nyrene.
Hvis diagnosen bekreftes, får du et stadium og en plan, se Nyresvikt stadier. Mange følges hos fastlegen hele livet. Noen henvises til nyrelege, ofte etter en ultralyd av nyrene. Behandlingen kan bremse sykdommen, beskytte hjertet og utsette eller hindre behov for dialyse. Les mer i guiden om kronisk nyresykdom.
Kan jeg teste nyrene selv?
Hjemmetester med urinstiks kan vise protein eller blod i urinen, men de er mindre nøyaktige enn laboratorieprøver og kan ikke måle eGFR. Et positivt svar må bekreftes hos legen, og et negativt svar utelukker ikke nyresykdom. Er du i en risikogruppe, er det prøvene hos fastlegen som gjelder.
Kan jeg ta nyreprøver uten å gå til fastlegen?
Noen private klinikker og laboratorier tar kreatinin og urinprøve mot betaling. Svaret bør likevel vurderes av fastlegen, som kan gjenta prøvene og se dem sammen med blodtrykket og medisinene dine. Ta med svaret til legetimen, og husk at én enkelt prøve aldri er nok til en diagnose.
Når bør du kontakte lege?
Bestill time hos fastlegen hvis du er i en risikogruppe og ikke har sjekket nyrene det siste året, eller hvis du merker hevelse i beina, skummende urin, blod i urinen eller vedvarende tretthet. Ring legevakt på 116 117 hvis du plutselig tisser svært lite eller hovner kraftig opp. Ved fare for liv, ring 113.
Slik kan Nyrami hjelpe
Når du har fått svar på prøvene, kan du legge inn eGFR, kreatinin, albumin og blodtrykk i Nyrami-appen og få dem forklart med ord. Appen har også matskanner, oppskrifter og treningsøkter tilpasset nyrene, og er gratis for iPhone og Android.
Gjør rådene til noe du kan bruke i butikken og på kjøkkenet: skann maten og se kalium, fosfor og salt vurdert for deg, og følg verdiene dine over tid. Gratis på iPhone og Android.