Hopp til innhold

Diabetisk nyresykdom: tegn, prøver og behandling

Diabetisk nyresykdom er skade på nyrene som kommer av diabetes over tid. Den gir sjelden plager før den er langt kommet, så urinprøve for albumin og blodprøve for eGFR hvert år er måten å finne den tidlig på. Godt blodsukker, blodtrykk under 130/80 og nyrebeskyttende medisiner kan bremse den mye.

Av Nyrami-redaksjonenPublisert 13. august 2026Oppdatert 2. oktober 20267 min lesetid

Diabetes er en av de to vanligste årsakene til nyresvikt i Norge, og over en tredel av dem som starter med dialyse eller får ny nyre, har diabetes. Samtidig er nyreskade ved diabetes noe av det vi i dag kan bremse best, særlig når den oppdages tidlig. Her er det du bør vite, enten du har diabetes selv eller er glad i noen som har det.

Hva er diabetisk nyresykdom (diabetisk nefropati)?

Diabetisk nyresykdom, også kalt diabetisk nefropati, er skade på nyrefiltrene som kommer av at blodsukkeret har vært for høyt over lang tid, ofte sammen med høyt blodtrykk. De små blodårene i filtrene blir skadet og begynner å slippe albumin ut i urinen. Albumin er et protein som normalt skal bli i blodet. Senere kan nyrefunksjonen, målt som eGFR, begynne å falle. Det er en form for kronisk nyresykdom.

Det første tegnet er som regel albumin i urinen. Uten behandling øker lekkasjen hos de fleste over tid: Norsk legemiddelhåndbok skriver at moderat økt albumin i urinen går videre til tydelig nyresykdom i over åtti prosent av tilfellene hvis det ikke behandles. Med behandling er utsiktene langt bedre.

I Norge var diabetes årsaken hos tjueen prosent av de nesten 400 som ble registrert med nyresvikt i stadium 5 i Norsk nyreregister i 2024, mens høyt blodtrykk var årsaken hos trettifem prosent. Men når man også teller med dem som har diabetes i tillegg til en annen nyresykdom, hadde trettiseks prosent av dem som startet med dialyse eller fikk ny nyre i 2024, diabetes.

Hvor mange med diabetes får nyreskade?

Uten behandling vil tjue til førti prosent av dem som har diabetes type 1 eller type 2, få nyreskade, ifølge Norsk helseinformatikk. Risikoen øker jo lenger du har hatt diabetes, og den er høyere når blodsukker og blodtrykk er dårlig regulert. De fleste med diabetes får likevel aldri nyresvikt, og bare et fåtall trenger dialyse eller ny nyre.

Hva er symptomene på diabetisk nyresykdom?

Diabetisk nyresykdom gir som regel ingen symptomer i starten. Du kjenner ikke at det lekker albumin i urinen, og du merker sjelden at eGFR faller før nyrefunksjonen er kraftig redusert. Derfor kan du ikke vente på tegn. Det er prøvene som finner sykdommen.

Når sykdommen har kommet langt, kan det komme hovne bein og ankler, tretthet, kløe, dårlig matlyst og kvalme. Mange merker også at blodtrykket blir vanskeligere å få ned. Les mer i Symptomer på nyresvikt.

Skummende urin ved diabetes kan være et tegn på at det lekker mye protein. Litt skum når du tisser kraftig, er vanlig og ufarlig. Men skummer urinen mye hver gang over flere dager, bør du ta en urinprøve hos fastlegen. Les mer i Skummende urin.

Hvilke prøver bør du ta, og hvor ofte?

Alle med diabetes bør ta to nyreprøver hvert år: en urinprøve som måler albumin, og en blodprøve som gir eGFR. Helsedirektoratet anbefaler årlig urinprøve, eventuelt oftere hvis det er mistanke om at sykdommen øker, og årlig eGFR i stedet for kreatinin alene.

Urinprøven oppgis som albumin/kreatinin-ratio (u-AKR) i mg/mmol. Én forhøyet prøve er ikke nok, fordi hard trening, feber og urinveisinfeksjon også kan øke albumin i urinen. Diagnosen krever forhøyede verdier i minst to av tre prøver.

Albumin i urinen ved diabetes (u-AKR)
u-AKR (mg/mmol)Hva det betyr
Under 3Normal
3 til 29Moderat albuminuri, ofte det første tegnet på nyreskade
30 til 299Betydelig albuminuri
300 eller merNefrotisk proteinuri, svært mye protein i urinen
Kilde: Helsedirektoratet, Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Amerikanske kilder bruker mg/g, der grensene er omtrent ti ganger høyere.

Les mer i Protein i urinen, eGFR normalverdi og Blodprøver ved nyresykdom. Du kan også regne ut eGFR selv i eGFR-kalkulatoren.

Hva bør blodsukkeret og blodtrykket være?

For de fleste med diabetes type 2 er målet et langtidsblodsukker (HbA1c) rundt 53 mmol/mol, som tilsvarer 7 prosent. Har du hatt diabetes lenge, har hjerte- og karsykdom eller har eGFR under 45, er målet ofte 53 til 64 mmol/mol, fordi faren for føling øker. Målet settes sammen med legen din.

Blodtrykket bør ligge under 130/80. Ved albumin i urinen er det ekstra viktig, og et mål i seg selv er at albuminlekkasjen går ned eller holder seg stabil. Les mer i Høyt blodtrykk og nyresykdom.

Er metformin farlig for nyrene?

Nei, metformin skader ikke nyrene. Men metformin skilles ut gjennom nyrene, og når nyrefunksjonen er nedsatt, kan det hope seg opp i kroppen. Da øker risikoen for en sjelden, men alvorlig bivirkning som heter laktacidose (melkesyreforgiftning). Derfor justeres metformin etter eGFR.

Metformin og eGFR
eGFR (ml/min/1,73 m²)Hva Helsedirektoratet sier
Over 60Kan brukes som vanlig
45 til 60Kan brukes, med lavere høyeste dose
30 til 45Kan fortsette med lavere høyeste dose, men ny behandling skal ikke startes
Under 30Skal ikke brukes
Kilde: Helsedirektoratet, Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, og Norsk legemiddelhåndbok. Det er legen din som bestemmer dosen.

Retningslinjene sier også at metformin skal settes på pause når du blir tørr av oppkast, diaré eller feber, og det kan være aktuelt før undersøkelser med kontrastvæske. Spør legen om en skriftlig plan, og ikke slutt eller bytt på egen hånd.

Hvilke medisiner beskytter nyrene ved diabetes?

I dag finnes det fire grupper medisiner som er vist å beskytte nyrene ved diabetes, og flere av dem beskytter også hjertet. Hvilke som passer for deg, avhenger av eGFR, albumin i urinen, kalium og hvilken type diabetes du har.

  • ACE-hemmer eller ARB, for eksempel ramipril eller losartan, er grunnmuren når det lekker albumin i urinen. Det gjelder både diabetes type 1 og type 2, og de beskytter nyrene ut over effekten på blodtrykket.
  • SGLT2-hemmere som dapagliflozin (Forxiga) og empagliflozin (Jardiance) bremser nyresykdommen og forebygger hjerte- og karsykdom. KDIGO anbefaler dem ved diabetes type 2 og kronisk nyresykdom når eGFR er 20 eller høyere. Under eGFR 45 senker de knapt blodsukkeret lenger, men de brukes fortsatt for å beskytte nyrene. De skal ikke brukes ved diabetes type 1.
  • Finerenon (Kerendia) er en nyere medisin for voksne med diabetes type 2 og kronisk nyresykdom med albumin i urinen. Den legges til ACE-hemmer eller ARB når lekkasjen fortsetter, og krever normalt kalium og eGFR over 25.
  • GLP-1-analoger som semaglutid (Ozempic) senker blodsukker og vekt, og er vist å beskytte nyrene og hjertet hos dem med diabetes type 2 og kronisk nyresykdom.

Mange bruker flere av disse samtidig. Les mer i Medisiner ved nyresykdom og Nyrene og hjertet. Vær også forsiktig med smertestillende: betennelsesdempende som Ibux kan skade nyrene, særlig sammen med blodtrykksmedisin og vanndrivende. Se Smertestillende og nyrene.

Hva bør du spise med både diabetes og nyresykdom?

Det beste kostholdet ligner det som er bra for blodsukkeret: mye grønnsaker, fisk, grove kornprodukter, lite salt og lite bearbeidet mat. Men når nyrefunksjonen er nedsatt, kan noen råd trekke i hver sin retning.

  • Frukt, grønnsaker, fullkorn og belgvekster er bra for blodsukkeret, men noen av dem har mye kalium. Det betyr bare noe hvis kaliumverdien din er høy. Se Kalium i mat.
  • Mindre salt hjelper både blodtrykket og nyrene. Se Salt og nyrene.
  • Ikke kutt protein på egen hånd. Helsedirektoratet sier at helsepersonell kan foreslå litt mindre protein for noen med diabetes og nyreskade, men at effekten er usikker og at det skal følges opp av ernæringsfaglig personell. Se Protein ved nyresykdom.

Det finnes ingen fasit som passer alle. Be om en time hos klinisk ernæringsfysiolog hvis rådene du har fått, føles motstridende.

Kan diabetisk nyresykdom bli bedre?

Skaden på nyrefiltrene går som regel ikke tilbake, men albuminlekkasjen kan gå ned med god behandling, og fallet i eGFR kan bremses mye. Helsedirektoratet kaller en nedgang i albumin i urinen et godt tegn i seg selv. Ubehandlet faller eGFR ofte med 5 til 6 ml/min i året når det lekker mye albumin, så tidlig behandling kan spare mange år med nyrefunksjon. Les også Kan nyresvikt bli bra igjen?.

Hva kan du som pårørende gjøre?

Du kan minne om årskontrollen og bli med til legen hvis den du er glad i ønsker det. Det hjelper også å kjenne planen for hvilke medisiner som skal settes på pause ved oppkast, diaré eller feber, særlig hvis du hjelper en eldre forelder med medisinene. Les mer i Pårørende ved nyresykdom.

Når bør du kontakte lege?

  • Du har diabetes og har ikke tatt urinprøve og eGFR det siste året.
  • Urinen skummer mye hver gang over flere dager, eller du får hovne bein.
  • Du har oppkast, diaré eller feber og bruker metformin, SGLT2-hemmer, blodtrykksmedisin eller vanndrivende.
  • Du bruker SGLT2-hemmer og får kvalme, oppkast, magesmerter, stor tørste eller rask og dyp pust. Det kan være en sjelden, alvorlig syreforgiftning (ketoacidose), også når blodsukkeret er normalt. Kontakt lege eller legevakt (116 117) med en gang.

Slik kan Nyrami hjelpe

I Nyrami-appen kan du føre blodsukker, blodtrykk, eGFR, kreatinin og albumin og se dem over tid på samme sted, så du kommer forberedt til årskontrollen. Matskanneren leser strekkoden og vurderer kalium, fosfor, natrium og protein for deg, og oppskriftene er vurdert per porsjon. Appen er gratis for iPhone og Android.

Skriv under på at nyresykdom må oppdages tidligere66 har skrevet under

Nyrami-appen.

Gjør rådene til noe du kan bruke i butikken og på kjøkkenet: skann maten og se kalium, fosfor og salt vurdert for deg, og følg verdiene dine over tid. Gratis på iPhone og Android.

En hånd holder en telefon med Mine tall i Nyrami-appen: treningsøkter og blodtrykk