Blodprøver ved nyresvikt og nyresykdom: hva verdiene betyr

Et prøvesvar ved nyresykdom kan ha ti eller tjue linjer med forkortelser, tall og små H- og L-merker. Denne siden er et oppslag over verdiene du oftest møter, hva det kan bety når de er høye eller lave, og hva du kan spørre legen om. Tre av dem har egne, grundigere guider: eGFR, kreatinin og albumin i urinen.

Hvilke blodprøver tas ved nyresvikt?

Ved kronisk nyresykdom tas det prøver av to slag: de som måler hvor godt nyrene filtrerer, og de som viser om kroppen klarer å holde balansen i salter, blod og syre. Jo lavere eGFR, jo flere prøver tas, fordi høyt kalium, høyt fosfat, lav blodprosent og for mye syre i blodet blir vanligere når nyrefunksjonen faller.

Hva sier kreatinin, eGFR og albumin?

Kreatinin, eGFR og albumin i urinen er de tre målene på selve nyrene. eGFR regnes ut fra kreatinin, alder og kjønn, og brukes til å dele kronisk nyresykdom inn i stadier. Albumin i urinen, målt som albumin/kreatinin-ratio (u-AKR) i mg/mmol, viser om nyrefiltrene lekker, og er ofte det første tegnet på skade. Sammen sier de mest om hvor fort sykdommen kan utvikle seg.

Les mer i eGFR normalverdi, Kreatinin normalverdi, Protein i urinen og Stadier ved kronisk nyresykdom. Du kan regne ut eGFR selv i eGFR-kalkulatoren.

Hva er cystatin C, og når brukes det?

Cystatin C er et lite protein som lages i nesten alle kroppens celler og filtreres ut av nyrene. Det påvirkes mye mindre av muskelmasse enn kreatinin. Derfor brukes det særlig hos personer med lite muskler, som eldre over 80 år, barn og dem med lav vekt, og når eGFR er under 30 og medisindoser skal justeres. Laboratoriet regner da ut en egen eGFR fra cystatin C.

Cystatin C passer ikke for alle. Det blir høyere ved høyt stoffskifte, kortisonbehandling og graviditet, og lavere ved lavt stoffskifte.

Hva er urea (karbamid, urinstoff), og hva betyr høy verdi?

Urea, karbamid og urinstoff er tre navn på det samme stoffet. Det er et avfallsstoff som dannes i leveren når kroppen bryter ned protein, og som nyrene skiller ut med urinen. På prøvesvaret står det ofte som S-Urinstoff eller P-Karbamid.

Høyt urinstoff kan bety nedsatt nyrefunksjon, men det stiger også ved væsketap og når kroppen bryter ned mye protein, for eksempel ved feber, etter en operasjon eller ved sengeleie. Derfor tolkes det alltid sammen med kreatinin og eGFR. Lavt urinstoff ses blant annet ved leversvikt og i graviditet.

Hva betyr høyt kalium i blodet?

Kalium er et salt som styrer musklene og hjerterytmen, og nyrene er hovedveien ut av kroppen. Når nyrefunksjonen er lav, kan kalium hope seg opp. Svært høyt kalium kan gi farlige forstyrrelser i hjerterytmen.

Referanseområdet varierer: sykehuslaboratoriene bruker omtrent 3,5 til 4,6 mmol/l, mens noen private laboratorier bruker 3,6 til 5,0. Se området på ditt eget svar. Et høyt svar kan også være falskt: Fürst skriver at den vanligste årsaken til høyt kalium på prøvesvar er uheldig behandling av prøven under taking, oppbevaring eller transport. Da tar legen gjerne en ny prøve. ACE-hemmere og ARB kan også øke kalium. Les hva du kan gjøre med maten i Kalium i mat.

Hva betyr fosfat, kalsium og høy PTH ved nyresykdom?

Fosfat, kalsium og PTH henger sammen og påvirker både skjelettet og blodårene. Fosfat skilles bare ut gjennom nyrene, så det stiger når nyrefunksjonen faller. Samtidig klarer nyrene dårligere å lage aktivt D-vitamin, og kalsium kan bli lavt. Kroppen svarer med å lage mer PTH, et hormon fra biskjoldbruskkjertlene på halsen. Det kalles sekundær hyperparatyreoidisme.

Ved nyresvikt er det vanlig at PTH ligger over referanseområdet. Helsedirektoratet skriver at en PTH på to til tre ganger øvre grense godtas ved nyresvikt, men at høy PTH over tid øker omsetningen i skjelettet og risikoen for brudd. Høyt fosfat over tid gir forkalkninger i blodårene og øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Behandlingen kan være mindre fosfor i maten, fosfatbindere til måltidene og aktivt D-vitamin, og den styres av nyrelegen. Les mer i Fosfor i mat.

Hvorfor får man lav blodprosent (anemi) ved nyresykdom?

Lav blodprosent, eller anemi, er vanlig ved nyresvikt fordi syke nyrer lager for lite av hormonet erytropoietin (EPO), som får beinmargen til å lage røde blodceller. De røde blodcellene lever også kortere. Anemi kan gi tretthet, tung pust ved anstrengelse og dårligere orken.

Legen ser først etter andre årsaker, som jernmangel eller blødning. Jernlagrene fylles opp, noen ganger med jern i blodåre, og ved behov får du EPO som sprøyte. Helsedirektoratet anbefaler å starte med EPO før hemoglobin faller under 10 g/dl, med et mål på 10 til 12 g/dl. Det blir som regel aktuelt når eGFR er under 45. Ferritin og jernmetning brukes for å vurdere jernlagrene, men ferritin kan være falskt høyt ved nyresvikt.

Hva betyr lavt bikarbonat?

Lavt bikarbonat betyr at det er for mye syre i blodet, kalt metabolsk acidose. Friske nyrer skiller ut syre og holder på bikarbonat, som er kroppens buffer. Ved langtkommen nyresvikt klarer de ikke det like godt. Referanseområdet er omtrent 22 til 26 mmol/l.

Den internasjonale retningslinjen KDIGO anbefaler å vurdere behandling når bikarbonat er under 18 mmol/l hos voksne, med tabletter og noen ganger endringer i kosten. Behandlingen følges med nye prøver, så bikarbonat ikke blir for høyt.

Hvorfor betyr utviklingen mer enn ett tall?

Et enkelt prøvesvar er et øyeblikksbilde. Det som sier mest om hvordan det går, er retningen over tid. En eGFR som ligger stabilt på 45 i fire år, er en helt annen situasjon enn en som har falt fra 60 til 45 på ett år, selv om dagens tall er det samme.

Mange verdier svinger litt fra gang til gang. Væsketap, en infeksjon, et stort kjøttmåltid eller hard trening kan gi et forbigående avvik. Et lite H eller L betyr heller ikke alltid sykdom: referanseområdet er laget slik at omtrent én av tjue friske får en verdi utenfor. Se på flere svar etter hverandre, og spør legen hva som er normalt for deg.

Hvor ofte tas prøvene?

Hvor ofte du tar prøver, avhenger av eGFR, mengden albumin i urinen og hvor raskt verdiene endrer seg. Med lett nedsatt nyrefunksjon og lite albumin er én kontroll i året ofte nok. Jo lavere eGFR og jo mer albumin, jo oftere kontroller, gjerne flere ganger i året. Alle med diabetes bør ta eGFR og u-AKR minst én gang i året. Se Stadier ved kronisk nyresykdom og Diabetisk nyresykdom.

Hva kan du spørre legen om?

1. Hvordan har eGFR og albumin i urinen utviklet seg siden sist?
2. Hvilket stadium er jeg i, og hva betyr det for meg?
3. Er kalium og fosfat i orden, og må jeg tenke på maten?
4. Har jeg lav blodprosent, og hva kan i så fall gjøres?
5. Hva er blodtrykksmålet mitt?
6. Når skal jeg ta neste prøver, og hva ser vi etter da?

Når bør du kontakte lege?

• Laboratoriet eller legen kontakter deg om et svært avvikende svar, for eksempel kalium over 6,5 mmol/l: følg rådet du får samme dag.
• Du har hatt høyt kalium og får muskelsvakhet, uregelmessig hjerterytme eller føler deg uvanlig dårlig: kontakt lege eller legevakt (116 117) med en gang.
• Du blir svært trøtt og tung i pusten ved små anstrengelser. Det kan være lav blodprosent.
• eGFR har falt tydelig siden forrige prøve, eller albumin i urinen har økt: be om en ny vurdering.

Ved brystsmerter eller alvorlig tung pust: ring 113. Les mer om sykdommen i Kronisk nyresykdom.

Slik kan Nyrami hjelpe

I Nyrami-appen kan du føre eGFR, kreatinin og albumin etter hver kontroll og se utviklingen over tid, så du ser retningen og vet hva du vil spørre om. Har du fått råd om kalium eller fosfor, vurderer matskanneren kalium, fosfor, natrium og protein i maten for deg. Appen er gratis for iPhone og Android.