Medisiner ved nyresvikt: hva beskytter, og hva skader?

Mange med nyresykdom bruker flere medisiner, og det er lett å bli usikker: hvilke hjelper nyrene, hvilke kan skade dem, og hva gjør du når du blir syk? Her får du oversikten. Den erstatter ikke legen din, men kan gjøre det lettere å stille de riktige spørsmålene. Gjør aldri endringer i medisinene dine uten å snakke med lege først.

Finnes det medisiner mot nyresvikt?

Det finnes ingen medisin som kurerer kronisk nyresykdom, men flere medisiner kan bremse den og beskytte hjertet. De viktigste er blodtrykksmedisin av typen ACE-hemmer eller ARB og SGLT2-hemmere. Har du også diabetes type 2, kan finerenon og semaglutid komme i tillegg. Mange får også kolesterolsenkende medisin for å beskytte hjertet.

Ved mer nedsatt nyrefunksjon kommer medisiner som behandler følgene av nyresvikt. Kaliumbindere som Lokelma (natriumzirkoniumsyklosilikat) og Veltassa (patiromer) binder kalium i tarmen, slik at mange kan fortsette med blodtrykksmedisinen sin. Fosfatbindere, for eksempel sevelamer (Renvela), tas til måltidene og binder fosfor fra maten. Noen får også medisin mot blodmangel (EPO) eller natron (bikarbonat) når blodet blir for surt.

Hvilken blodtrykksmedisin beskytter nyrene?

ACE-hemmere og ARB (angiotensin II-reseptorblokkere) er blodtrykksmedisinene som beskytter nyrene best, særlig når det er albumin i urinen. De senker trykket inne i nyrenes filtre og reduserer lekkasjen av albumin. Den norske veilederen for kronisk nyresykdom kaller dem bærebjelken i behandlingen. For de fleste er målet et blodtrykk under 130/80.

Ikke bli skremt hvis kreatinin stiger litt, eller eGFR faller litt, de første ukene etter oppstart eller doseøkning. Det er ventet og skyldes at trykket i filtrene går ned, noe som beskytter nyrene på sikt. Ifølge veilederen kan eGFR falle med opptil en knapp tredel de første par ukene. Legen måler blodtrykket og tar blodprøve av eGFR og kalium en til to uker etter oppstart, og vurderer om dosen skal endres.

ACE-hemmer og ARB skal ikke brukes sammen. Les mer om blodtrykk og nyrene.

Hva gjør SGLT2-hemmere som Forxiga og Jardiance med nyrene?

SGLT2-hemmere, som dapagliflozin (Forxiga) og empagliflozin (Jardiance), bremser kronisk nyresykdom og beskytter hjertet, også hos dem som ikke har diabetes. De får nyrene til å skille ut mer sukker i urinen, og brukes sammen med ACE-hemmer eller ARB. Ifølge veilederen fra 2025 gis de på blå resept ved kronisk nyresykdom med eGFR mellom 25 og 90 og u-AKR over 20 mg/mmol, når du allerede bruker ACE-hemmer eller ARB.

Også her er et lite fall i eGFR de første ukene ventet, og ifølge KDIGO ingen grunn i seg selv til å slutte. Vanlige bivirkninger er soppinfeksjon i kjønnsorganene og tørste. En sjelden, men alvorlig bivirkning hos personer med diabetes er ketoacidose, en farlig syreforgiftning, og risikoen øker ved faste, operasjon og alvorlig sykdom. Derfor tar mange en pause når de blir akutt syke, etter avtale med legen.

Er Ozempic bra eller dårlig for nyrene?

For personer med diabetes type 2 og kronisk nyresykdom ser semaglutid, virkestoffet i Ozempic, ut til å beskytte nyrene. I FLOW-studien fra 2024 fikk 3 533 personer med diabetes type 2 og nyresykdom enten semaglutid én gang i uken eller placebo. Etter i snitt drøyt tre år hadde semaglutidgruppen om lag en fjerdedel lavere risiko for alvorlig forverring av nyresykdommen eller død av nyre- eller hjertesykdom.

Studien gjaldt personer med diabetes type 2, så den sier ikke noe sikkert om personer uten diabetes. De vanligste bivirkningene er kvalme, oppkast og diaré. Ifølge Felleskatalogen kan det gi væsketap, som i sjeldne tilfeller svekker nyrefunksjonen. Drikk nok når du har mageplager, og kontakt legen hvis du ikke klarer å holde på væske. Helsedirektoratet ber legene være spesielt oppmerksomme når eGFR er under 30.

Finerenon (Kerendia) er en annen medisin for voksne med diabetes type 2 og kronisk nyresykdom med albumin i urinen. Den kan heve kalium, så kalium og eGFR måles før oppstart og igjen etter fire uker, ifølge Felleskatalogen. Les mer om diabetes og nyrene.

Er metformin farlig for nyrene?

Nei, metformin skader ikke nyrene. Men metformin skilles ut gjennom nyrene, så når nyrefunksjonen er nedsatt, kan det hope seg opp. Da øker risikoen for melkesyreforgiftning (laktacidose), en sjelden, men alvorlig tilstand. Derfor tilpasser legen dosen etter eGFR, og ifølge Helsedirektoratet og Legemiddelhåndboka skal metformin ikke brukes når eGFR er under 30.

Den største risikoen kommer ved akutt sykdom med oppkast, diaré eller lite drikke, fordi nyrefunksjonen da kan falle raskt. Helsedirektoratet anbefaler at legen gir skriftlig beskjed om å ta pause i metformin ved tegn på uttørking.

Hvilke medisiner kan skade nyrene?

Blant vanlige medisiner er betennelsesdempende smertestillende (NSAIDs) som ibuprofen (Ibux), diklofenak (Voltaren) og naproksen de som oftest skader nyrene. Paracetamol er førstevalget ved nyresykdom. Les mer i Ibux, Paracet og nyrene. Noen andre medisiner kan også belaste nyrene, men det betyr ikke at du skal slutte med dem. De skal følges opp.

• Litium mot bipolar lidelse kan over mange år svekke nyrefunksjonen. Derfor måles litiumnivået og nyrefunksjonen jevnlig, ifølge Legemiddelhåndboka.
• Noen antibiotika, som gentamicin, kan skade nyrene og gis med målinger av nivået i blodet. Trimetoprim, mye brukt mot urinveisinfeksjon, kan heve kalium og få kreatinin til å stige litt uten at nyrene tar skade, ifølge RELIS.
• Protonpumpehemmere mot magesyre, som omeprazol og pantoprazol, kan i sjeldne tilfeller gi en allergisk betennelse i nyrene. Bruker du dem fast, spør legen om du fortsatt trenger dem.
• Kosttilskudd og naturmidler kan påvirke nyrene eller virkningen av medisinene. Snakk med legen før du begynner med noe nytt.

Kontrastvæske ved CT: hva bør du vite?

Kontrastvæske med jod, som gis i blodåren ved CT, kan hos noen gi et midlertidig fall i nyrefunksjonen, men for de fleste er risikoen liten. Den er størst når nyrefunksjonen er sterkt nedsatt. Etter europeiske retningslinjer (ESUR) får personer med eGFR under 30 ofte væske i blodåren før og etter undersøkelsen.

Si alltid fra om nyresykdommen din når du blir henvist til CT. Bruker du metformin og har eGFR under 30, får du som regel beskjed om å ta pause fra undersøkelsen og i minst to døgn etterpå, til nyrefunksjonen er sjekket. Ved eGFR over 30 trenger du vanligvis ikke pause, ifølge KDIGO.

Hva gjør du med medisinene når du blir syk?

Ved oppkast, diaré, feber eller når du ikke får i deg nok drikke, kan noen medisiner gjøre at nyrefunksjonen faller raskt. Derfor skal legen gi deg muntlig og skriftlig beskjed om hvilke medisiner du skal ta pause fra, og når du skal starte igjen. Ta aldri pause, og start ikke igjen, uten at det er avtalt med legen.

NSAIDs som Ibux bør du uansett unngå når du er syk og tørr.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege hvis du ikke klarer å holde på væske, tisser mye mindre enn vanlig, blir svimmel og slapp, eller får hevelser etter at du har begynt med en ny medisin. Ved akutt sykdom: legevakt 116 117. Ved fare for liv: 113.

Hvorfor må doser justeres etter eGFR?

Mange medisiner skilles ut gjennom nyrene. Når nyrene filtrerer dårligere, blir medisinen lenger i kroppen og kan hope seg opp, slik at virkningen og bivirkningene blir sterkere. Derfor bruker legen eGFR, målet på hvor godt nyrene filtrerer, til å velge dose, og noen medisiner skal ikke brukes under en viss eGFR. Les mer om eGFR.

Eksempler er enkelte antibiotika, hjertemedisinen digoksin, gabapentin mot nervesmerter og sterke smertestillende som kodein. Si derfor alltid til lege, tannlege og apotek at du har nyresykdom, og ha eGFR-verdien din tilgjengelig. Be gjerne fastlegen om å gå gjennom hele medisinlisten din.

Slik kan Nyrami hjelpe

I Nyrami-appen har du eGFR, kreatinin, albumin, blodtrykk og stadiet ditt samlet og forklart med ord, så du har tallene klare når lege eller apotek skal vurdere medisinene dine. Appen er gratis for iPhone og Android. Den gir ikke råd om dine egne medisiner: de spørsmålene skal alltid til lege eller apotek.