Gi en nyre: slik er det å bli levende nyredonor

Å bli spurt om å gi en nyre, eller å lure på om du skal tilby det, er et stort spørsmål. Mange som får en ny nyre, beskriver det som å få livet tilbake. Men avgjørelsen skal være din, tatt med god informasjon og uten press. Norge har mange levende givere: i 2024 kom 71 av 255 transplanterte nyrer fra levende givere (Helsedirektoratet), og i 2025 ga 70 personer en nyre til et familiemedlem eller en nær venn (Stiftelsen Organdonasjon).

Hvem kan gi en nyre?

I Norge kan alle over 18 år vurderes som levende nyregiver, og det finnes ingen øvre aldersgrense. Du må ha god fysisk og psykisk helse. Giveren kan være forelder, søsken, barn, besteforelder, tante, onkel, fetter, kusine, ektefelle, samboer, inngiftet familie eller en nær venn. Det er ikke mulig å gi en nyre anonymt til en fremmed.

Noen sykdommer gjør at du ikke kan gi, blant annet diabetes, høyt blodtrykk, nyresykdom (for eksempel gjentatte nyresteiner), hjertesykdom, kreft og kroniske infeksjoner. For høy BMI (kroppsmasseindeks) utelukker også: grensen er 31 for menn og 32 for kvinner, og 30 for alle under 30 år. Er dere i slekt, kan dere ha arvelig anlegg for samme nyresykdom. Det er en av grunnene til at utredningen er så grundig. Les mer i Er nyresykdom arvelig?.

Må giveren ha samme blodtype?

Nei, dere trenger ikke ha samme blodtype, men blodtypene må passe sammen. Blodtype O kan gi til alle, mens den som har blodtype O, bare kan få nyre fra O. Vevstypen betyr også noe: en blodprøve som kalles forlikelighetsprøve (crossmatch), viser om mottakeren har antistoffer mot vevet ditt. Da kan det hende dere ikke passer, selv om blodtypene gjør det.

Passer dere ikke, er det ikke nødvendigvis slutt. Noen ganger kan mottakeren få en behandling som fjerner antistoffene mot blodtypen din, slik at transplantasjonen likevel er mulig. Norge er også med i STEP, en nordisk bytteordning for nyrer som startet i 2019. Den kobler par som ikke passer sammen: du gir nyren din til en fremmed som passer, og den du er glad i, får en nyre fra en annen giver i ordningen.

Hva er risikoen ved å gi en nyre?

Risikoen ved å gi en nyre er liten, men den er ikke null. I store internasjonale registre dør omtrent tre av ti tusen givere i forbindelse med operasjonen. Ifølge Rikshospitalets informasjonshefte fra 2019 hadde ingen givere i Norge dødd i forbindelse med operasjonen. Alvorlige komplikasjoner rammer under tre av hundre.

Risiko på kort sikt

• Sårinfeksjon: én til fire av hundre.
• Urinveisinfeksjon etter urinkateteret: rundt fem av hundre.
• Blodpropp: under to av hundre.
• Overgang til åpen operasjon: under én av hundre.

Mange er slitne og har mindre krefter det første halvåret, og noen har vondt i arret i uker eller måneder.

Risiko på lang sikt

Den gjenværende nyren øker arbeidet sitt, og etter kort tid har du rundt tre fjerdedeler av nyrefunksjonen du hadde med to nyrer. Risikoen for nyresvikt senere er høyere enn hos like friske personer som ikke har gitt nyre, men den er fortsatt lav:

• En stor amerikansk studie anslo at rundt ni av tusen givere får alvorlig nyresvikt i løpet av livet, mot drøyt én av tusen like friske personer som ikke ga nyre. I befolkningen som helhet er tallet over tre av hundre.
• I en norsk studie av 1 901 givere fikk ni alvorlig nyresvikt i løpet av rundt 15 år, omtrent fem av tusen. Alle ni var i slekt med mottakeren, og forskerne mener arv kan ha spilt inn.
• Givere får litt oftere høyt blodtrykk med årene enn jevnaldrende som ikke har gitt nyre.
• Kvinner som blir gravide etter å ha gitt en nyre, får oftere høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning: i en kanadisk studie skjedde det i rundt ett av ti svangerskap, mot ett av tjue hos like friske kvinner. De aller fleste svangerskapene gikk fint.

Norske givere lever i gjennomsnitt lenger enn befolkningen ellers, blant annet fordi bare friske mennesker blir godkjent. Sammenlignet med like friske personer som ikke har gitt nyre, fant en norsk studie likevel en litt høyere risiko for død, særlig av hjerte- og karsykdom, over mange år. Derfor følges alle givere opp resten av livet.

Hvordan blir du undersøkt som giver?

Utredningen gjøres av en nyrelege på sykehuset nær deg, helst en annen lege enn den som behandler mottakeren. Først får du informasjon om risikoen og bestemmer om du vil gå videre. Så testes blodtype og vevstype, og til slutt helsen din:

• Blod- og urinprøver og en nøyaktig måling av nyrefunksjonen.
• CT av nyrene og urinveiene.
• Røntgen av lungene, EKG og eventuelt belastningstest av hjertet.
• Lungefunksjonstest (spirometri) og vurdering hos fysioterapeut.
• Samtale om sosiale og økonomiske forhold.

Deretter sender legen en søknad til Rikshospitalet, der et team vurderer den. Det tar gjerne én til to måneder, og hele prosessen tar som regel flere måneder. Fra utredningen er ferdig til operasjonen, går det fra en uke til to til tre måneder, og tidspunktet planlegges sammen med deg. Utredningen kan også oppdage sykdom du ikke visste om.

Hvordan er operasjonen og tiden etterpå?

Alle nyredonasjoner i Norge gjøres med kikkhullsteknikk på Rikshospitalet. Kirurgen bruker to til tre små åpninger og et snitt på 6 til 9 centimeter nederst på magen, et bikinisnitt, som nyren tas ut gjennom. Du blir lagt inn to til tre dager før og reiser som regel hjem fem til sju dager etter operasjonen.

Kvalme de første dagene og treg mage er vanlig. Hjemme skal du unngå tunge løft og situps i seks til åtte uker; et par lette bæreposer går fint. Har du små barn, må du planlegge hjelp, fordi du ikke kan løfte dem som vanlig. Noen føler seg nedstemt noen dager etter hjemkomsten. Det er en vanlig reaksjon og går som regel over av seg selv.

Sykemelding og økonomi

Målet er at du som giver ikke skal tape penger. De fleste er sykmeldt i seks til åtte uker. Som arbeidstaker får du sykepenger fra NAV fra første dag, så arbeidsgiveren din betaler ikke for de første 16 dagene. Retten til sykepenger gjelder også mens du blir vurdert som giver (folketrygdloven § 8-4 og § 8-17).

• Tapt inntekt som sykepengene ikke dekker, for eksempel hvis du tjener over 6G, er selvstendig næringsdrivende uten tilleggsforsikring eller mister en planlagt sommerjobb, dekkes av mottakerens helseforetak. Avklar dette før operasjonen.
• Reisen til utredning, operasjon og kontroller dekkes av Pasientreiser.
• Egenandeler som har med donasjonen å gjøre, skal du som hovedregel ikke betale. Ta vare på alle kvitteringer.
• Barnepass og hjelp hjemme må avklares med mottakerens helseforetak før du legges inn.

Sosionomen, sykepleieren eller legen på sykehuset som utreder deg, hjelper deg med søknadene, men ta selv opp spørsmålet. Loven forbyr kjøp og salg av organer, og du skal ikke ta imot betaling fra mottakeren.

Hvordan er det å leve med én nyre etterpå?

De aller fleste givere lever et vanlig liv. Ifølge Rikshospitalet påvirker det å ha gitt en nyre ikke arbeidsevnen eller muligheten til å være fysisk aktiv. Da Rikshospitalet fulgte opp norske givere over tid, sa nesten ni av ti at det hadde vært en positiv opplevelse, og nitten av tjue ville gjort det igjen.

Du skal til kontroll hos nyrelegen etter seks uker, tre måneder, seks måneder og ett år, og deretter følges du opp resten av livet. Blodtrykket, nyrefunksjonen (eGFR) og albumin i urinen er de viktigste verdiene å følge. Les mer i Kan man leve normalt med én nyre?.

Det kan også være følelsesmessig krevende. Noen synes det er vanskelig at oppmerksomheten går til mottakeren, og takknemlighetsgjeld kan gjøre forholdet mellom dere vanskeligere. Hvis den nye nyren ikke virker, er det aldri giverens skyld.

Hvordan spør man, og hvordan sier man nei?

Det finnes ingen riktig måte å spørre på. Mange som trenger en nyre, synes det er lettere å fortelle om situasjonen og dele informasjon, for eksempel denne siden, enn å be noen direkte. Da kan familie og venner selv ta kontakt med nyrelegen hvis de vil vite mer, uten at noen står og venter på et svar.

Ingen skal presses til å gi en nyre, og du har rett til å si nei uansett grunn. Du kan trekke deg når som helst, også sent i utredningen. Samtalene med nyrelegen og resultatene av undersøkelsene er taushetsbelagte overfor mottakeren. Det gjelder også om du ikke blir godkjent, og hvorfor.

For den som trenger nyren, er det vanlig å kjenne på skyld og bekymring: er det riktig å ta imot en så stor gave, og hva om giveren blir syk? Det hjelper ofte å snakke om det, med giveren, nyrelegen, sosionomen eller noen som har vært i samme situasjon. Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte (LNT) har likepersoner som selv har gitt en nyre. Les også om nyretransplantasjon og om å være pårørende ved nyresykdom.

Slik kan Nyrami hjelpe

Har du gitt en nyre, kan du bruke Nyrami-appen til å følge verdiene dine over tid, som blodtrykk, eGFR og albumin i urinen, så du ser utviklingen mellom kontrollene. Matskanneren vurderer blant annet salt i det du kjøper, og treningsøktene med video passer når du skal komme i gang igjen etter operasjonen. Appen er gratis å laste ned for iPhone og Android.