Urinsyregikt og nyrene: sammenheng og behandling

Kanskje våknet du i natt med en stortå som var rød, hoven og så vond at dynen ble for tung. Eller kanskje har du nyresykdom og har fått vite at urinsyren din er høy. Urinsyregikt og nyrene henger tett sammen, og når du har begge deler, er det noen ekstra ting å passe på. Her får du oversikten.

Hva er sammenhengen mellom urinsyregikt og nyrene?

Urinsyre er et avfallsstoff som dannes når kroppen bryter ned puriner, stoffer som finnes i cellene våre og i mat. Nyrene skiller ut det meste av urinsyren. Hos rundt ni av ti med urinsyregikt er hovedårsaken at nyrene skiller ut for lite. Når nyrefunksjonen svekkes, stiger urinsyren derfor lettere, og urinsyregikt blir vanligere.

I en stor amerikansk undersøkelse var urinsyregikt omtrent dobbelt så vanlig hos dem som hadde nyrefunksjon tilsvarende stadium 3, sammenlignet med dem som hadde normal nyrefunksjon. Vanndrivende medisiner, som mange med nyresykdom og høyt blodtrykk bruker, kan også øke urinsyren.

Sammenhengen går begge veier. Når det skilles ut mye urinsyre i urinen, kan det felles ut krystaller som blir til nyrestein. Urinsyre kan også avleires i selve nyrene og urinveiene. Høy urinsyre henger sammen med raskere forverring av nyresykdom i studier, men det er ikke vist at urinsyresenkende medisin bremser nyresykdommen hos dem som ikke har urinsyregikt. Derfor anbefaler den internasjonale retningslinjen KDIGO ikke slik medisin bare for å beskytte nyrene.

Hva er symptomene på urinsyregikt?

Et anfall med urinsyregikt gir et plutselig, sterkt vondt ledd som er hovent, varmt og rødt. I mer enn halvparten av anfallene er det stortåen som rammes, men også ankel, kne, fot, hånd og albue kan få det. Anfallet starter ofte om natten, er verst etter 12 til 24 timer og går over etter noen dager.

Uten behandling kan anfallet vare i en uke eller mer. Noen får feber. Mellom anfallene er de fleste helt uten plager, og det kan gå måneder eller år mellom hvert. Har urinsyren vært høy lenge, kan det dannes knuter av urinsyrekrystaller under huden, kalt tofi, for eksempel på ørene, fingrene eller albuene.

Urinsyregikt er den vanligste betennelsessykdommen i ledd etter 40 års alder. Rundt én til to prosent av voksne i vestlige land har det, flest menn. Blant menn over 75 år har omtrent én av ti hatt urinsyregikt. Etter overgangsalderen rammes kvinner nesten like ofte som menn.

Hva kan forveksles med urinsyregikt?

Det som oftest må skilles fra urinsyregikt, er infeksjon i leddet (septisk artritt), pseudogikt og andre former for leddgikt. Infeksjon i leddet er alvorlig og må behandles raskt. Tenk på det hvis du har feber, føler deg syk, eller hvis anfallet kjennes annerledes enn de du har hatt før.

Pseudogikt ligner, men skyldes krystaller av kalsiumpyrofosfat i stedet for urinsyre. Den rammer oftere kneet og eldre mennesker. Den sikreste måten å skille dem på, er å ta ut litt leddvæske og se etter krystaller i mikroskop.

En blodprøve av urinsyre er nyttig, men den kan lure deg. Hos over fire av ti er urinsyren normal under selve anfallet, fordi nyrene skiller ut mer urinsyre da. Derfor tas prøven gjerne på nytt to til fire uker etter anfallet. Er urinsyren normal også da, bør legen tenke på en annen forklaring.

Er urinsyregikt revmatisme, og er det arvelig?

Ja, urinsyregikt regnes som en revmatisk sykdom. Det er en leddbetennelse som skyldes krystaller, og den hører under faget revmatologi. De fleste blir likevel fulgt opp av fastlegen, og bare noen trenger time hos revmatolog.

Urinsyregikt, eller podagra når det sitter i stortåen, er delvis arvelig. Genene påvirker hvor godt nyrene skiller ut urinsyre, og sykdommen går ofte i familier. Arv alene avgjør likevel sjelden. Overvekt, alkohol, sukkerholdig drikke, vanndrivende medisiner, nyresykdom, diabetes og høyt blodtrykk betyr mye. I sjeldne tilfeller gir arvelige feil i omsetningen av urinsyre sykdom allerede hos barn og unge. Les mer om arv og nyrer i Er nyresykdom arvelig?.

Hvordan behandles et anfall når du har nyresykdom?

Ved nyresykdom anbefaler KDIGO lav dose kolkisin, eller prednisolon som tabletter eller sprøyte i leddet, framfor betennelsesdempende smertestillende som Ibux. Behandlingen virker best når den startes tidlig, helst innen et døgn. Da glir anfallet ofte over i løpet av ett til to døgn.

NSAIDs som ibuprofen (Ibux), diklofenak (Voltaren) og naproksen brukes mye mot urinsyregikt hos folk med friske nyrer. Ved nyresykdom kan de svekke nyrefunksjonen, og ved eGFR under 30 skal de ikke brukes. Les mer i Smertestillende og nyrene.

Kolkisin må tilpasses nyrefunksjonen. Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon bør behandlingen avtales med nyrelege. Kolkisin skal ikke brukes sammen med ciklosporin (Sandimmun), og nyretransplanterte som bruker slike medisiner, må alltid spørre nyrelegen først. Prednisolon er et godt alternativ når kolkisin eller NSAIDs ikke passer, men brukes som en kort kur. Be gjerne legen om en plan for hva du skal ta neste gang et anfall kommer, så du kan starte raskt hjemme.

Hvilken medisin forebygger nye anfall?

Allopurinol er førstevalget for å senke urinsyren og hindre nye anfall, også ved nyresykdom. Den startes i lav dose og trappes forsiktig opp med jevnlige blodprøver, i mindre steg når nyrefunksjonen er nedsatt. Målet er som regel en urinsyre under 360 µmol/l, eller under 300 µmol/l hvis du har tofi.

Ved nyresykdom anbefaler KDIGO at urinsyresenkende behandling vurderes allerede etter det første anfallet. De første seks månedene får mange også kolkisin eller lav dose prednisolon, fordi anfallene kan blusse opp når urinsyren begynner å synke. Ikke stopp allopurinol hvis du får et anfall underveis, men snakk med legen. Får du hudutslett, skal du stoppe og kontakte lege.

Febuksostat er et alternativ hvis allopurinol ikke virker godt nok eller gir bivirkninger. Den brytes ned i leveren og trenger mindre tilpasning ved nedsatt nyrefunksjon, men brukes ikke når eGFR er svært lav, og helst ikke ved hjertesykdom. Har du transplantert nyre og bruker azatioprin (Imurel), skal allopurinol ikke brukes uten at nyrelegen er med. Hvordan medisinene dine spiller sammen, kan du lese mer om i Medisiner ved nyresykdom.

Hva bør du spise og drikke med urinsyregikt?

Det som betyr mest i kostholdet, er å drikke lite alkohol, særlig øl, og å unngå sukkerholdig drikke med mye fruktose. Begrens også innmat og purinrik sjømat som skalldyr, sild, makrell og ansjos. Kosthold alene senker likevel sjelden urinsyren nok til å hindre nye anfall, så det erstatter ikke medisin.

• Alkohol: Alkohol hemmer utskillelsen av urinsyre og kan utløse anfall. Øl inneholder i tillegg puriner og øker urinsyren mest, også alkoholfritt øl. Se Alkohol og nyrene.
• Sukkerholdig drikke: Brus som cola og juice bør ikke være tørstedrikk. Fruktose øker urinsyren. Cola uten sukker har ikke den samme sammenhengen med urinsyregikt, men inneholder fosfat, som du kan trenge å begrense ved nyresykdom.
• Kjøtt og sjømat: Spis moderate mengder kjøtt og fisk til måltidene, og vær forsiktig med innmat, skalldyr og de mest purinrike fiskene.
• Vann: Rikelig med vann hjelper nyrene å skille ut urinsyre og motvirker nyrestein. Har du fått beskjed om å begrense væske på grunn av nyresykdommen, følger du det rådet. Se Væskebalanse ved nyresykdom.
• Vekt: Har du overvekt, hjelper det å gå sakte ned i vekt. Faste og rask vektnedgang kan utløse anfall.

Magre meieriprodukter, grønnsaker og frukt ser ut til å beskytte mot urinsyregikt. Ved nyresykdom kan du likevel trenge å passe på fosfor og kalium, men bare hvis blodprøvene viser at de er for høye. Se Mat ved nyresvikt og Fosfor i mat.

Er epler bra for urinsyregikt?

Et eple er helt fint når du har urinsyregikt. Frukt hører med i kostholdet som anbefales, og en vanlig porsjon frukt gir lite fruktose. Det er drikke med mye sukker, som eplejuice og brus i store mengder, som er problemet. Det finnes ikke gode bevis for at epler senker urinsyren.

Hjelper tran mot urinsyregikt?

Det er ikke godt dokumentert at tran eller andre omega-3-tilskudd forebygger anfall med urinsyregikt, og norske råd om urinsyregikt nevner det ikke. Tran kan ikke erstatte medisin. Har du nyresykdom, bør du spørre legen før du begynner med kosttilskudd.

Når bør du kontakte lege?

Kontakt fastlegen første gang du får et vondt, hovent og rødt ledd, og hvis anfallene kommer igjen. Har du nyresykdom, er det ekstra viktig at legen velger medisinen, fordi flere av de vanlige medisinene mot urinsyregikt må tilpasses nyrene.

• Ring legevakten på 116 117 samme dag hvis du har feber, føler deg syk, eller hvis leddet er annerledes eller verre enn ved tidligere anfall. Det kan være infeksjon i leddet.
• Kontakt lege raskt ved sterke, bølgende smerter i siden eller ryggen, eller blod i urinen. Det kan være nyrestein.
• Kontakt lege hvis du får hudutslett etter at du har begynt med allopurinol.
• Ring 113 ved brystsmerter, alvorlige pusteproblemer eller hvis du holder på å besvime.

Slik kan Nyrami hjelpe

I Nyrami-appen samler du verdiene dine, som eGFR, kreatinin og blodtrykk, forklart med ord, og du kan føre hvor mye du drikker. Matskanneren leser strekkoden og vurderer kalium, fosfor, natrium og protein for deg. Den vurderer ikke puriner. Appen er gratis for iPhone og Android.